Etter at Norges Bank på bare to år har satt styringsrenten opp fra null til dagens 4,5 prosent, er det duket for at rentenivået igjen er på vei nedover.
Men hvordan vil den nye «normalen» se ut, etter å ha lagt bak oss en lang periode med svært lave renter?
– Styringsrenten vil være en del høyere enn de nivåene vi typisk var vant med i årene før pandemien, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.
I prognosene har DNB Markets en styringsrente på 3,25 prosent for de neste 2–3 årene, når alle kuttene er unnagjort, ifølge sjeføkonomen.
Høyere over tid
I en historisk kontekst er ikke en styringsrente på rundt 3 prosent høyt, men siden 2008 har normalen vært langt lavere rentenivå.
For mens situasjonen i flere år var preget av et ønske om å få inflasjonen opp mot inflasjonsmålet, er det i dag et ønske om å få den ned mot inflasjonsmålet.
– Tiden for gratis penger er over, sier Haugland.
Renter blir ofte betegnet som prisen på penger. Styringsrenter på null har dermed blitt betegnet som «gratis penger». I Norge var styringsrenten på null fra våren 2020 og frem til sensommeren 2021.
Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken Capital Markets trekker frem økt produksjon av varer i Vesten og klimaendringer som grunner til at rentenivået fremover vil være høyere.
– Det er ganske mange forhold som peker på at det kan være nødvendig med en høyere rente for å ha en inflasjon på 2 prosent gitt disse globale endringene vi ser, sier hun.
En aldrende befolkningen med påfølgende mindre arbeidskraft, økte grønne investeringer og mer produksjon i Vesten er blant årsakene til behov for høyere rente enn tidligere som trekker Haugland frem.
– Det er noen av årsakene som bidrar til kostnadspresset, sier Haugland.
Første rentekutt i Norge kan først komme til høsten neste år, ifølge prognosene Norges Bank la frem torsdag. Sentralbanken legger også opp til bare et rentekutt i 2024.
Samtidig kan det bli rentekutt før hvis utviklingen i økonomien går riktig vei, varslet sentralbanken.
Unormalt lave renter
Økonomer trekker vanligvis frem blant annet følgende årsaker til den lave styringsrenten de siste 15 årene:
Mye produksjon ble flyttet fra Vesten til utviklingsland, noe som presset inflasjonen ned her. Med lavere inflasjon følger lavere renter.
Den internasjonale finanskrisen i 2007/2008 gjorde at etterspørselen i økonomien falt, og rentene ble satt ned for å bidra til at flere kunne investere og bruke penger.
I løpet av coronapandemien ble styringsrenten satt ned ytterligere.
– Globaliseringen presset ned kostnadsveksten, og etter finanskrisen har det vært en lang periode der det ble ryddet opp i store ubalanser på 2000-tallet med svak etterspørsel. Det presser typisk prisen på penger ned, sier Haugland.
Midtgaard fastslår at vi hadde unormalt lave renter etter finanskrisen, noe som kanskje egentlig ikke er sunt for økonomien.
– Et sted mellom tiden før og etter finanskrisen er kanskje det normale, sier hun.
Vil ta tid
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache var torsdag tydelig på at styringsrenten vil holde seg på dagens nivå en god stund fremover.
– Norges Bank vil bruke ganske lang tid på å prøve å få ned prisveksten. Det er en avveining mellom et stabilt arbeidsmarked og stabil inflasjonen, sier Midtgaard.
Hun trekker også frem kronekursen, som sentralbanksjefen også viste til torsdag.
Norges Bank uttalte torsdag at en svakere kronekurs enn ventet kan gjøre det vanskeligere å få prisveksten ned.
– Det siste året har også kronekursen svekket seg en god del, og vi tror at det vil ta tid før den styrker seg noe særlig. Da vil vi nok ha en lang periode der den er såpass svak at den vil øke lønnsomheten i industrien og gi en lønnsfest de kommende årene, sier Midtgaard.