– Jeg tror aldri du lærer deg å leve med det, men du må bare akseptere det, forteller Simon Haugen.
Da hans bror, og beste venn, Bjørn-Christian Wiik, valgte å avslutte sitt eget liv i mai, var det Simon som tok på seg ansvaret for å planlegge avskjeden.
– Jeg følte at jeg hadde lyst til å ta det ansvaret, slik at alt dette ikke skulle falle på noen andre.
Han gikk straks til verks, og samarbeidet med intensiven på UNN slik at venner, familie og bekjente av Bjørn-Christian fikk tatt farvel med ham.
Derfor har hans «filletante» Hanne Junge Eliassen, som Simon selv bare kaller for en av sine ordentlige tanter, nominert ham til å motta en av iTromsøs julestjerner.
– Til tross for Simons unge alder var det han som var den som samlet oss, slik at vi fikk vært sammen og sagt farvel på en ordentlig måte. Han la til rette for at hele storfamilien fra Oldervika fikk være sammen de siste dagene med Bjørn.
Man vokser opp på sekundet
Simon er i dag 29 år gammel, og sier selv han er født og oppvokst på sjark. Han blir rørt når han hører begrunnelsen fra tante Hanne.
– Jeg setter veldig pris på å høre det, men må si det er sjeldent jeg får blomster fra mannfolk, sier han med sin vanlige humor, og henviser til iTromsøs to utsendte, som begge er menn.
– Men jeg tror det var viktig for venner og familie å få samlet seg og snakke sammen om det som hadde skjedd, og veldig fint for ungene spesielt. Så kunne de få snakke med oss voksne om dette.
– Hvordan er det som 29-åring å plutselig måtte organisere noe som dette?
– Du blir voksen på sekundet, rett og slett. Du rekker ikke tenke på det engang, man blir bare voksen, forteller Simon.
– Man må nesten legge følelsene til side der og da, for å fokusere på planleggingen av besøket, begravelsen og minnestunden.
– Har du fått tid til å kjenne på de følelsene i etterkant?
– Under begravelsen, da traff de meg ordentlig. Jeg kjenner fortsatt veldig på dem, og jeg besøker vel graven hans en til to ganger daglig fortsatt, forteller Simon.
Viktig å være sammen
Simon forteller at familien og slekten har vært veldig viktig i etterkant, og at de går en spesiell jul i møte.
– Når man får en beskjed som jeg fikk, så raser hele verden i hop. Hvis noen dør av sykdom sitter man i alle fall igjen med svar på hvorfor eller hva som skjedde, forteller han.
Nå planlegger de første jul uten Bjørn-Christian, der de skal samles for å minne ham.
– Sykehuspresten på UNN fortalte oss at «det beste kriseteamet du har er familie». Det er bedre å være samlet enn å være alene, så på lillejulaften skal vi ha grøtfest, hele gjengen.
– Bjørn spilte jo gitar og var veldig glad i musikk, så vi hører på den. Vi finner mening i musikken hans, som beskriver en ny og bedre dag.