Torsdag klokken 10.00 er det rentemøte i Norges Bank, og «alle» venter en enkel renteheving. Det vil si en styringsrente på 4.
Dermed er vi oppe og snuser på en boligrente på 5,5-tallet, forklarer seniorøkonom Sara Midgaard i Handelsbanken.
– Jeg tror en rente på mellom 5,25 og 5,5 vil merkes i nordmenns lommebok. Ved neste rentehopp i høst blir det 5,75. Da begynner det å svi for de med boliglån.
En grei – og grovt forenklet – huskeregel:
For hver million du har i lån, vil hver kvarting (0,25 prosent) renten øker, koste deg rett under 2000 kroner i året. Da har vi lagt inn skattefradrag på 22 prosent.
Har du et lån på 4.000.000, betyr det at du må ut med 8000 kroner mer i året per kvarting.
Hvis renten går opp fra 4,5 til 5,5, må du derfor gange med 4 (x 0.25): Da koster lånet ditt 32.000 ekstra i året – eller 2700 ekstra i måneden.
Rentehoppene kommer på toppen av økte priser på omtrent alt i samfunnet: varer blir dyrere på grunn av svak krone, utenlandsferien koster flesk og husleie har økt voldsomt.
Likevel, nordmenn flest har frem til nå hatt sparepenger til overs – i motsetning til nabolandene Sverige og Danmark.
– Ja, det er ganske utrolig. Hvis man ser på sparingen, har den vært på 12 prosent av disponibel inntekt. Men mye blir brukt opp. Vi ser at folk bruker penger, drar på konserter og restauranter. Det vil nok kjøle seg ned mot høsten, og også i boligprisene mot høsten. Og så etter hvert at arbeidsledigheten begynner å stige. Norsk økonomi vært veldig motstandsdyktig.
Det har også vist seg i tallene: Forbruket har holdt seg høyt i Norge, frem til en liten knekk nå i sommer.
– En smell
Privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank tror mange har fått seg en økonomisk oppvåkning i sommer.
– Jeg tror mange har fått seg en overraskelse: At ferien ble mye dyrere enn det man så for seg og at det ble en smell i budsjettet. Både på grunn av den svake kronen og prisveksten i de ferielandene. For noen må det ha vært nødvendig å bruke kredittkort eller sparekonto og buffer.
– Feriepenger reddet oss før sommeren, men nå er de brukt opp. Med høye kostnader og renteøkning som egentlig først får effekt nå i september, kan det bli en tøff høst.
Reite mener Norges Bank tar litt vel hardt i nå:
– Vi vet at Norges Bank undervurderer den langsiktige virkningen av rentehevinger. På grunn av kredittkort og litt mindre oversikt i økonomien enn gamle dager, tar det 6–8 måneder før renten får en effekt i forbruk. Vi i banken er helt overbevist om at de kommer til å bli overrasket over hvor brått forbruket bremser opp, og at de, som de pleier å gjøre, drar til litt for mye, litt for fort.
– Tror du ikke at Norges Bank har tatt dette innover seg i beregningene da?
– Det fremstår for meg som at de er utålmodige etter å få effekt.
Merker du rentehevingene og prisveksten på lommeboka? Vi vil gjerne høre fra deg!
Advarer mot avdragsfrihet og lang løpstid
Når boligrenten bikker 5 prosent, er det nok mange som lar seg friste av å ta avdragsfrihet en periode.
– Det er ikke lurt å bruke det før du trenger, for du skyver gjelden fremover, med mindre du har lite gjeld og er gammel, advarer Reite.
Hvis du virkelig trenger et pusterom, kan det være lurt. Men kun over en kort periode.
– Det vi har sett er at det er veldig lett å få avdragsfrihet. Mange som har fått, har endt med å ha det veldig lenge.
– Flere økonomer mener det er bra å avdragsfrihet og så investere de pengene i fond?
– Dette er superfin måte å rasjonalisere på, at inflasjon gjør at kronene i lån blir mindre verdt, så den hjelper å gjøre tyngden av gjelden litt mindre. Og det er bra. Men når vi sjekker hva folk faktisk gjør, ser vi at de ender opp med å spare mye mindre enn de har redusert avdragene. Det er forskjell på hva økonomer sier du kan gjøre og hva vi skjer faktisk blir utfallet.
– Så hvis vi bare bruker de ekstra pengene på forbruk?
– Da sitter du der om et år og angrer litt, med mindre økonomien var så anstrengt at det var helt nødvendig. Og vi i bankene bør bli flinkere til å gjøre deg oppmerksom på at det er veldig lurt å begynne å betale avdrag igjen.
Et annet grep flere gjør, er å forlenge lengden på lån – for eksempel fra 20 til 30 år. Igjen, lurt på kort sikt hvis det kniper. Men ikke det smarteste i lengden.
– Det er deilig å redusere avdrag, men det er ingen som ber deg øke avdragene igjen når renten faller, for det må du passe på selv – vi som bank er glad for at du forlenger løpetid.