– Jeg trodde faktisk vi hadde kommet lenger, for arbeidsinnvandringen har jo slått skikkelig rot i Norge. Og at det ikke kommer på engelsk nå i 2013, det er jo uforståelig, sier Grødahl.

Selv har han for tiden tre utenlandske sjåfører som jobber for ham, og han har tidligere ansatt en rekke personer fra land som Russland, Polen og Latvia.

Kryptisk for mange

Han ser hvordan utlendingene gang på gang ikke forstår hva de får tilsendt når blanketter, gebyrer og krav fra både offentlige instanser og private aktører daler ned i postkassen.

— Hensikten må jo være å sende ut noe som folk forstår. Det er ganske opplagt, mener Grødahl, som også driver Lyngen Basecamp, overnattingsstedet City Camp og eier to drosjer.

Han forteller at både NRK-lisensen, trafikkbøter og andre krav som kommer fra Statens innkrevingssentral skaper hodebry for utlendingene, og også trafikkbøter er en gjenganger.

– De kommer og lurer på hva det er for noe. Og når de da blir forklart det, så klarer de ikke å erindre forseelsen, sier han.

Grødahl tror avsenderne kunne tjent på å tilby dokumentene på engelsk.

– Det er ingen tvil om at engelsken burde være obligatorisk, mener han.

– Noen sluntrer unna

Selv om lastebileieren tror offentlige instanser og andre lettere kunne fått pengene de skal inndrive om kravene kom på engelsk, ser han også hvordan mange arbeidere med adresse i utlandet lurer seg unna.

– Hvis de er klar over at de kan de lure seg unna bøtene, gjør de selvfølgelig det. Og man skal huske på at i mange av landene de kommer fra, gjør de opp sånt med én gang istedenfor å få det i posten. Og det er jo blant annet på grunn av korrupte polititjenestemenn, sier han.

Men Grødahl tror også at det i mange tilfeller er krav som ikke blir betalt fordi utlendingene rett og slett ikke skjønner hva de får i posten.

– Da er det nettopp på grunn av at de ikke forstår hva de har gjort. Hvis du først har et regelverk som skal overholdes, må jo systemet være slik at de som bryter regelverket forstår at de har gjort noe galt, mener Grødahl.

Er språkfleksible

Politiet henvender seg til mottagere av krav hovedsakelig på deres eget språk.

 - Skal vi sende ut forelegg til en litauisk sjåfør, oversetter vi til litauisk. Vi bruker det språket personen forstår. Har vi ikke andre opplysninger, må vi bruke det språket som gjelder for vedkommendes nasjonalitet, sier politiinspektør Einar Sparboe Lysnes i Troms politidistrikt.

Seksjonsleder Knut Arne Henriksen i Statens vegvesen opplyser at deres medarbeidere ute i felten er gode i engelsk og tysk og kan tilby rettledning på de språkene, men at problemer kan oppstå med for eksempel polske sjåfører som er dårlige i engelsk.

Gebyrblankettene til veivesenet er derimot bare på norsk, mens de deler ut generell informasjon også på engelsk. Alt av innkreving ved utsendelse av post er det Statens innkrevingssentral eller politiet som står for.

Henriksen forteller at det kan være vanskelig å drive inn penger fra sjåfører bosatt i andre land, men at avtaler med flere og flere EU-land nå gjør det enklere å få folk fra stadig flere nasjoner til å gjøre opp for seg etter utsteding av gebyrer på norske veier.

- En helt ny problemstilling

Statens innkrevingssentral har ingen planer om å sende ut krav på engelsk til norske adresser.

- Vi sender ut fakturaer og purringer på en rekke språk. Men det er avhengig av hva slags adresse vedkommende har. Har de en norsk adresse, sender vi det på norsk. Er det en med engelsk adresse, får han brevet på engelsk. Det er sånn systemet er lagt opp hos oss. Dette er en problemstilling jeg ikke har vært borti før, sier direktør Per Waage i Statens innkrevingssentral.

Han opplyser at de ikke har noen mulighet til å sende brev til en norsk adresse på andre språk. Waage legger til at de kan vurdere forandringer i systemene sine om større problemer skulle oppstå, men at det ikke er tilfelle for Statens innkrevingssentral her.

- Når det er større ting som dukker opp, vurderer vi å gjøre endringer. Men dette er en helt ny problemstilling for oss. Skal jeg gi noe råd, er at de må gå til arbeidsgiveren sin med det og få hjelp, sier Waage.