Fra 2. august er kjempebjørnekjeksens forskjellige versjoner satt opp på lista over "invasive fremmede arter" som man ønsker fjernet fra den naturlige floraen i hele EU.

Kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og andre gigantkjekser anses å være en så stor plage – og fare for andre arter – at det ikke lenger er lov å importere, selge, så, spre eller frakte frø eller stiklinger fra plantene.

Nasjonalt problem

– Det er blitt et nasjonalt problem, og her i Sverige så har flere kommuner og fylker satt i gang tiltak for å stanse spredningen av planten, forteller Henrik Lange, saksbehandler på det svenske Naturvårdsverket.

foto
RESULTATER: Man kan tydelig se resultatene av bekjempelsen av tromsøpalmen fra denne enga på Sydspissen. Til venstre i bildet har man kuttet tromsøpalmene før de går i frø – til høyre har det ikke skjedd.

Ansvarliggjøring

Å havne på den nevnte EU-listen er ikke ensbetydende med at det settes i gang organiserte tiltak for utryddelse. Det vil imidlertid stilles krav til at man ikke bidrar til spredning. EU-loven krever også at medlemslandene har på plass en plan for håndtering av de listede artene som finnes i landet innen halvannet år etter de er oppført på listen.

– Det utredes nå hvordan man eksempelvis skal kunne gjøre tomteeiere ansvarlige for å hundre spredning, eller pålegge fjerning av planten. På sikt vil det bli fremmet et lovforslag om hvordan dette kan innføres som forskrift, sier Lange.

Tøffe tak i England

Enkelte land i EU har allerede innført drastiske metoder for å komme til rette med spredningen av uønskede arter.

I England er det sågar omsetningsforbud for tomter eller eiendommer der eier ikke kan dokumentere at man er fri for enkelte uønskede vekster.

I Norge er kjempebjørnekjeks og tromsøpalme ført opp på lista over «uønskede fremmede organismer» fra og med 1. januar i fjor. På denne «svartelisten» er det også en rekke andre hageplanter som sprer seg lett i norsk natur.

Det betyr konkret at Norge har samme type forbud som EU mot planting, salg og omsetning, men det er ikke definert hvem som har ansvar for bekjempelse.

foto
EIERANSVAR: Henrik Romsaas (til venstre) og Bo Eide i kommunen mener at litt arbeidsinnsats fra gårdeierne vil kunne bidra til at spredning av tromsøpalme og kjempebjørnekjeks hindres. Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Kraftigere lut

– Vi har ikke aktive mottiltak mot plantene, men vi bidrar økonomisk til fylkesmenn og andre som bekjemper dem. Vi har eksempelvis gitt 150.000 kroner til Troms, sier seniorrådgiver Esten Ødegaard i Miljødirektoratet til iTromsø.

At både Norge og EU nå har satt krigen mot plantene på dagsordenen er positivt, mener han.

– Vi ser jo på hva andre land gjør, og tar jo inn EUs prioriteringslister når vi jobber med våre. Vi prøver å koordinere arbeidet med andre, sier Ødegaard.

Bo Eide, rådgiver i Tromsø kommune er enig.

Har gode erfaringer

– Det er bra. Man har ført en kamp mot disse i Norge og resten av Europa i flere tiår, det er bra at man får struktur på arbeidet, sier han.

Man har gjort en innsats mot disse i Norge og resten av Europa i flere tiår, det er bra at man får struktur på arbeidet, sier han.

I Tromsø har kommunen – med støtte fra fylkesmannen – begynt  å fjerne tromsøpalme og kjempebjørnekjeks fra enkelte utvalgte områder  – med tydelige resultat..

– Vi har eksempelvis gjort det på Sydspissen, og fått veldig gode resultater, sier Henrik Romsaas, prosjektleder for Tromsømarka på Byutvikling til iTromsø.

Et felles ansvar

Også han synes at det er positivt at bekjempelsen av de giftige plantene nå havner høyere opp på sakskartet – både i EU og i Norge.

– Å bekjempe tromsøpalmen krever imidlertid en del innsats og ressurser og i en trang kommuneøkonomi er det kanskje ikke det vi har mest penger til, sier han.

Han sier at det burde være en felles dugnad mot spredning av plantene – og etterlyser en innsats fra de enkelte gårdeierne. Mye kan gjøres med en halvtimes innsats med spade på våren, sier han.

Håper på endring

– Det er en liten arbeidsinnsats som kreves, og dersom man fjerner plantene regelmessig over noen år så vil de forsvinne, sier Romsaas.

Romsaas håper at det på sikt skal bli en "naturlig" oppgave for grunneiere i byen å fjerne tromsøpalmer.

– I dag er dessverre holdningen litt slik at mange ikke bryr seg om hvordan det ser ut – selv om det heldigvis er i ferd med å endre seg.