Skriverplassen ligger i dag over tunnelinnslaget i Hansjordnesbukta, men den kan vel ikke sies å utgjøre en av byens perler. Det er synd, for det kunne den fort bli og det med liten innsats. Men dette er ikke et møte i byutviklingskomiteen. I dag ser vi på hvorfor Skriverplassen har fått sitt navn.

Skriverelva og Skriverskjæret

Faktisk så fantes det en gang både ei Skriverelv og et Skriverskjær, som også tok navnet sitt fra sorenskriver Nilson. Han var født i Bergen, men ble utnevnt til fogd i Tromsø og Senjen fogderi i 1815. Da han kom til Tromsø det samme året, bodde han og familien først på Storsteinnes, men innen 1823 hadde han kjøpt gården Hansjordnes. Da han ble utnevnt til sorenskriver i 1823, søkte han om å få anvende sin egen bopel som tjenestebolig. Da søknaden ble innvilget var det fritt fram for at Hansjordnes ble «Skrivergården».

Forutseende

Nilson hadde stor betydning for byens utvikling, og tok parti med kjøpmennene i byen til fordel for handelsmennene i distriktene. Han foreslo at de anslagsvis 36 privilegerte handelsmennene rundt omkring byen skulle pålegges å ta borgerskap i Tromsø og betale skatt til byen. Det sies at da denne skatten skulle kreves inn for første gang i 1822, måtte den i stor grad inndrives med makt.

Han var også den som sørget for at byen fikk et velegnet fengsel, men var samtidig så forutseende at Rådstua også hadde en flerbruksfunksjon som tinghus.

Stor betydning

– Nilson var åpenbart en dyktig mann, vel ansett i byen og distriktet, skriver N.A. Ytreberg i sin byhistorie.

I tillegg til sine plikter som fogd og sorenskriver, var han stortingsrepresentant for amtet mellom 1821 og 1830. I kraft av dette embetet deltok han i flere komiteer som fikk stor betydning for landsdelen vår, som for eksempel om russefisket i Finnmark og rettspleie under Lofotfisket.

LES OGSÅ: «Da Bockelie holdt på å forlate Tromsø»

I 1837 ble Nilson utnevnt til stiftsamtskriver i Bergen og døde fire år senere.

foto
SKRIVERPLASSEN: Selv om Skriverplassen «ligger feil» får vi bare innse at den nå ligger der den «alltid har vært». Den fremsto imidlertid som langt mer innbydende og velstelt på 50-tallet enn i dag. Foto: Kåre Kristensen/ arkivfoto

Hjem til ishavsskippere

I Tromsø lever minnet om ham videre, men uten at de fleste av oss vet om det. Derfor er det kanskje betegnende at dagens Skriverplass ikke ligger der sorenskriver Nilson bodde. Men nært nok. Skriverelva (eller Jumpedalselva som den også ble kalt) er nå lagt i rør, mens Skriverskjæret er i dag bedre kjent som Kullkransvingen.

LES OGSÅ: «Historien om byens eneste kompassmaker»

Etter at Nilson flyttet har gården hans i Hansjordnesgata 28 vært hjem til to berømte ishavsskippere, Hans Chr. Johannessen (1846–1920) og Hjalmar Johansen (1897-1913). I 1910 åpnet Tromsø barnehjem dørene i den gamle gården og i 1963 solgte barnehjemmet eiendommen videre til Tromsø kommune. Gården ble revet en gang på 80-tallet og tomta står fremdeles tom.

Kilder: Ytreberg, Lokalhistoriewiki.no