I fjor sa Rødts landsstyre et rungende nei til norske våpengaver til Ukraina. Da debatten begynte å gå i partiet i vinter, ble det tydelig at seks av partiets åtte stortingsrepresentanter har argumentert for norsk våpenstøtte til Ukraina.
Og få uker før landsmøtet sluttet også Rødts leder Bjørnar Moxnes seg til synet at Norge måtte bidra med våpen til Ukrainas oppstand mot den russiske okkupanten.
Moxnes har noen tanker om hvorfor uttalelsen fikk flertall:
– Snuoperasjonen kom fra grasrota, sier den gjenvalgte Rødt-lederen til VG.
– Krigens gang i Ukraina og partiets grundige diskusjon i lokallagene har konkludert med at Ukraina er helt avhengig av våpenhjelp, også fra Norge. Og at de særnorske argumentene vi hadde for ett år siden, ikke lengre sto seg, legger han til.
Moxnes tror ikke at partiet splittes etter vedtaket.
– Men jeg legger ikke skjul på at jeg hadde blitt skuffet dersom det hadde gått andre veien, sier han.
Tidligere nestleder i Rødt, Marielle Leraand, har vært blant dem som er klart i mot å sende våpen.
Hun sier til Aftenposten at hun nå kommer til å melde seg ut.
– Vedtaket innebærer å støtte NATOs direkte krigsføring i Ukraina. Rødt er dermed ikke lengre et parti på venstresida, og ikke lengre et parti venstreorienterte bør føle seg hjemme i.
Jobbe for varig fred
Joakim Møllersen, som var en av de sterkeste stemmene i Rødt mot norsk våpenstøtte, mener likevel at mindretallet ikke reiser tomhendte hjem fra landsmøtet i Stavanger:
– Rødt skal fremdeles jobbe så fort som mulig for en omfattende, rettferdig og varig fred i Ukraina, i overenstemmelse med FN-pakten og resolusjonen fra FNs generalforsamling 23. februar i år, skriver Møllersen i en tekstmelding til VG.
Debatten har vært hard på landsmøtet, og det har falt harde ord fra talerstolen. Blant annet er Natos generalsekretær Jens Stoltenberg blitt karakterisert som en «krigsforbryter». Dette skapte reaksjoner, blant annet hos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.
Med forbehold
I uttalelsen som fikk flertall, står det at:
«Uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime med erklærte imperialistiske ambisjoner. Derfor er det riktig med våpenstøtte til Ukraina i kampen for selvstendighet og fred, når ukrainerne har bedt om det. Disse våpnene må ikke brukes utenfor ukrainsk territorium.»
Uttalelsen ble vedtatt med 107 mot 74 stemmer.
I siste liten kastet Rødt-ledelsen inn et par andre forbehold: Rødt opprettholder sin motstand mot å gi Ukraina stridsvogner.
Men regjeringen med støtte i Stortinget har i vinter donert flere av Forsvarets Leopard stridsvogner til Ukraina.
Rødt markerer også motstand mot å sende kampfly, og uttaler at våpen ikke skal gis via Nato men sammen med andre nasjoner.
Tok 14 måneder
– Jeg vil si velkommen etter til Rødt, sier Åsmund Aukrust. Aps utenrikspolitiske talsperson i en uttalelse til VG.
– For resten av Stortinget tok det fire dager inn i krigen å bestemme oss for å sende våpen, for Rødt tok det 14 måneder. Jeg tror alle ukrainere er glad for at resten av verden ikke har brukt like lang tid på interne seminarer. Hadde ikke vesten forsynt Ukraina med våpen hadde Ukraina tapt sin egen frihet for lenge sida, sier Aukrust.
Venstre-leder Guri Melby sier at hun også skulle ønske Rødt tok denne beslutningen for 14 måneder siden.
– Men jeg er stolt over at vi nå kan si at et samlet norsk Storting støtter opp om Ukrainas kamp mot den russiske angrepskrigen. Historiebøkene vil si at krigen mot Ukraina ble epokeavgjørende for verden, skriver hun i en epost til VG.
Se video – russisk kampfly bombet egen by ved et uhell: