Etter en høringsrunde på kommuneplanens arealdel 2015–2026 kom det inn mange innsigelser på Byrådets planer om å omregulere Holtmarka.

– Det er kommet inn over 200 merknader hvor nesten ingen av disse er tatt inn, noe som for meg virker merkelig. Mange av merknadene går nettopp på at man ikke ønsker massiv boligutbygging i området rundt Holt, sier Borch til iTromsø og peker på at det er flere gode forslag til alternative områder som egner seg bedre til boligbygging.

Skog og kratt

I den forbindelse nevner hun blant annet Kvaløya, Sorgenfri, fastlandet og området ved tunnelinnslaget i Giæverbukta.

– Det finnes områder med skog og kratt som ikke brukes til utearealer som ville egnet seg mye bedre til å bygge boliger. Dessuten er det mange områder i kommunen som tidligere var brukt til landbruksformål, men som nå dessverre er forfalt. Disse er ikke attraktiv å produsere gress eller mat på lenger, da mener jeg disse bør kunne settes av til boligutbygging før man bygger boliger på den beste marka Tromsø har å by på, fortsetter Borch.

Kulturarv

Totalt i Tromsø kommune finnes det bare en prosent dyrket mark og Borch mener politikerne har et ansvar for å ta vare det lille som finnes.

– Dette er en del av vår kulturarv og det har tatt mange år å opparbeide jorda til den tilstanden den er i nå. Det ser ut som byrådet her kun vil trumfe gjennom en utbygging på Holt som etter min mening er et av de viktigste områdene med grøntarealer i Tromsø, fortsetter Borch som er glad for at tromsøværingene har engasjert seg i saken.

«Grønnstruktur»

Mange av høringsuttalelsene fra organisasjoner, kommunale etater og privatpersoner tar nemlig for seg områdets verdi som både friluftsområde og landbruksareal. I sin innstilling avsetter derfor Byrådet Arboretet som «grønnstruktur», men presiserer gjentatte ganger i merknadsbehandlingen at «Det presiseres like fullt at andre deler av Holt foreslås lagt ut som byggeområder.» Dette har fått Borch til å undre seg:

– Dokumentet viser til at det bare er en liten del av Holt som skal utbygges, samtidig som at man understreker den betydelige utbyggingen som kan skje i området, avslutter hun.

– Har tatt hensyn

Byråd for utvikling, Britt Hege Alvarstein (Frp), føler de har tatt hensyn til innsigelsene etter høringsrunden om kommunens arealplan.

Etter at arealplanen for 2015 – 2026 ble sendt ut på høring kom det inn over 200 tilbakemeldinger. Mange av disse dreide seg om Holt og kom gjerne fra personer og lag uten direkte tilknytning til området.

Engasjement

– Vi har registrert det store engasjementet fra folk i høringsrunden og lyttet til dette. Holtområdet har et kjempepotensial til å bli en del av en fremtidsrettet bydel, hvor nærmiljøkvalitetene og allmenne interesser ivaretas og styrkes. Derfor har vi et mindre ekspansivt forslag enn det opprinnelige forslaget, sier Alvarstein til iTromsø.

Ifølge Alvarstein har de forsøkt å balansere hensynet til både friluftsliv og byutvikling.

– Frilufts- og rekreasjonsområdene på øya er viktig for folk, og i planen har vi derfor fokusert på å ta hensyn til disse kvalitetene samtidig som vi får til å tenke kompakt byutvikling og knutepunkter, fortsetter hun.

Miljøhensyn

At Arboretet nå er skilt ut som såkalt «grønnstruktur» er derfor ingen tilfeldighet. Byrådet skal også ha tatt miljøhensyn i sine planer.

– Vi kommer til å ivareta Arboretet og eventyrskogen som er viktig for barn og unge, samt Bak-Olsen skitrekk. Samtidig kan vi skape noe spennende i byutviklingen hvor vi ønsker boligkonsepter og bokvaliteter som er fremtidsrettet og bærekraftig. Dette har vi derfor satt som forutsetninger når det skal lages en områdeplan for området. Dette området legger også opp til mer miljøvennlig transport med nær avstand til Tromsømarka for gående og syklende, avslutter byråden.

Engasjement

Byråd for utvikling, Britt Hege Alvarstein (Frp), føler de har tatt hensyn til innsigelsene etter høringsrunden om kommunens arealplan.

– Vi har registrert det store engasjementet fra folk i høringsrunden og lyttet til dette. Holtområdet har et kjempepotensial til å bli en del av en fremtidsrettet bydel, hvor nærmiljøkvalitetene og allmenne interesser ivaretas og styrkes. Derfor har vi et mindre ekspansivt forslag enn det opprinnelige forslaget, sier Alvarstein til iTromsø.

Ifølge Alvarstein har de forsøkt å balansere hensynet til både friluftsliv og byutvikling.

– Frilufts- og rekreasjonsområdene på øya er viktig for folk, og i planen har vi derfor fokusert på å ta hensyn til disse kvalitetene samtidig som vi får til å tenke kompakt byutvikling og knutepunkter, fortsetter hun.

Miljøhensyn

At Arboretet nå er skilt ut som såkalt «grønnstruktur» er derfor ingen tilfeldighet. Byrådet skal også ha tatt miljøhensyn i sine planer.

– Vi kommer til å ivareta Arboretet og eventyrskogen som er viktig for barn og unge, samt Bak-Olsen skitrekk. Samtidig kan vi skape noe spennende i byutviklingen hvor vi ønsker boligkonsepter og bokvaliteter som er fremtidsrettet og bærekraftig. Dette har vi derfor satt som forutsetninger når det skal lages en områdeplan for området. Dette området legger også opp til mer miljøvennlig transport med nær avstand til Tromsømarka for gående og syklende, avslutter byråden.