Det kan også bli noen få hundrelapper i skattelettelser for vanlige inntekter neste år, ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett.
I år er anslaget at lønningene øker med 5,5 prosent. Men dette er krone for krone spist opp av prisstigningen. som anslås å være på seks prosent i 2023.
Neste år kan bli noe lysere i privatøkonomien dersom regjeringens anslag slår til og lønnsøkningene igjen overgår prisene - det som kalles reallønnsvekst.
Husleiene øker
Men:
En svakere krone har trukket opp norske priser og kan også bidra til å holde prisstigningen høy fremover.
«Samtidig er det grunn til å tro at innenlandske prisforhold i større grad vil ta over som den viktigste driveren for prisveksten. For eksempel har husleiene steget markert de siste månedene, og det er ikke tegn til at veksten avtar. Høy lønnsvekst kan også bidra til å trekke opp prisene på andre tjenester», advarer regjeringen i statsbudsjettet.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) understreker overfor VG at Finansdepartementet ikke kan vite at det blir reallønnsvekst neste år.
– Over tid er det selve målet, nemlig at veksten i økonomien skal bidra til reallønnsvekst. Men det er viktig å si at dette er anslag, og at det har vært mer usikkerhet rundt disse tallene de siste årene enn det pleier å være, sier Vedum.
– Men når fagfolkene har regnet på dette, så har de konkludert med at det kan bli reallønnsvekst, selv om det knyttes usikkerhet til det, fortsetter han.
– Hvor trygge kan dere være på at folk for mer å rutte med neste år?
– Jeg skal ikke vurdere dette på en skala fra én til ti.
Skatt: Bare mindre endringer
Skatteopplegget for personer er nærmest uendret i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Samlet kommer det forslag om kutt i personskattene med 400 millioner kroner.
Folk flest får mindre i skatt, men ikke mye: I dokumentene fremgår det en ubetydelig skattelette på mellom 200 og 400 kroner for inntekter opp til 800 000 kroner.
Regjeringen vil fortsette å ta inn den omstridte, ekstraordinære arbeidsgiveravgiften de innførte i fjor. Men det gjøres justeringer.
Nå er det kun inntekter på 850.000 kroner som får ekstraskatten.
Les mer: Kutter skatter og avgifter med seks milliarder
– Trygghet og beredskap prioriteres høyt, og Norge vil ta vår del av ansvaret for å hjelpe Ukraina og mennesker på flukt, skriver regjeringen i statsbudsjettet.
Se Vedum legge frem statsbudsjettet for 2024:
Kostbar krig
Krigen i Ukraina gjør et betydelig innhogg i statsbudsjettet.
– Med regjeringens budsjettforslag er de budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina anslått til 44 milliarder kroner i 2024, sier Vedum i Stortinget fredag morgen.
Det er omtrent det samme som brukes over statsbudsjettet nå i 2023, la han til.
Regjeringen anslår at det kommer 35 000 flyktninger til Norge fra Ukraina i år, og ytterligere 20 000 neste år. Samtidig reduseres kvoten for overføringsflyktninger fra andre områder, fra 2000 til 1000.
Regjeringen viderefører det såkalte Nansen-programmet som stortinget ble enige om, 15 milliarder i årlig støtte til Ukraina over fem år fra og med 2023. En annen betydelig kostnad er utgifter til mottak av flyktninger fra Ukraina.
Les også: Alt om statsbudsjettet fra E24
Lavere trygdeavgift
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiften med til sammen 2,1 milliarder kroner på lønn, trygd og næringsinntekter.
Trinnskatten vil øke noe, og innslagspunktet blir justert. Dette er en skjerpelse som vil gi 1,6 milliarder kroner i økte skatteinntekter inn i budsjettet.
En annen skatteendring som kommer folk i Finnmark til gode, er at regjeringen ønsker å øke Finnmarks-fradraget fra drøyt 20 000 kroner, til 30 000 kroner.
Regjeringen anslår samlet at 85 prosent av skattyterne får om lag uendret eller lavere inntektsskatt neste år.
Formuesskatten er tilnærmet uendret. Men eiere av næringseiendommer i distriktene kan nå få dokumentere at de eiendommene har lavere verdi enn i dag. Det vil gi 450 millioner kroner mindre til statskassen.
Les også: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken din
Regjeringen legger også opp til en helt marginal skjerpelse i skatten for inntekter over en million kroner. De må i gjennomsnitt betale 800 kroner mer i skatt i 2024.
Vedum og regjeringen foreslår å hever innslagspunktet i den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fra 750.000 til 850.000 kroner.
CO2-avgiften med 19 prosent.
Kutter i ku-promp
Regjeringen varsler at de totalt skal kutte 6,4 millioner tonn CO2 mer i året enn forrige plan.
Dette inkluderer 1,8 millioner tonn CO2 fra landbruket, men 1,4 millioner av dette er et tiltak for mindre promp og rap. Det betyr at en fjerdedel av utslippskuttet er fra dyrenes verden.
– Spesielt innføring av tilsetningsstoffer i fôret skal få ned metanutslippene, med estimerte 1,4 millioner tonn innen 2030, sier klimaminister Espen Barth Eide (Ap).
Disse kuttene må nås innen 2030 for å klare målet om 55 prosents CO2-kutt innen 2030.
Privatskole-kutt
Regjeringen kutter 51 millioner årlig i tilskuddet til privatskolene. Årsaken er ifølge kunnskapsminister Tonje Brenna at det er utbetalt for høy sats til for mange elever tidligere. Totalt vil det gi en innsparing på over en halv milliard kroner (515 mill.) når endringene er fullt faset inn i 2028, opplyser departementet.