– Nei, Gud, så koselig. Jeg blir helt rørt og overveldet, sier Gerd Giæver (82) idet hun får en julestjerne fra Kristin Elise Dahl Jevningen som arbeider på Heracleum bo- og servicesenter.
Hele adventa vil iTromsø dele ut julestjerner til noen som fortjener å få en oppmerksomhet før jul. Og Kristin mener at Gerd absolutt burde få en liten oppmerksomhet som primusmotor og pådriver for trivselstiltaket «Heracleums venner».
– Er det noen som fortjener denne, så er det du. Mitt mål i livet er å bli mer som deg, sier Kristin og setter øynene i Gerd så hun virkelig skal ta det til seg.
– Du er gull verdt selv, Kristin, du og dette bygget. Men det er utrolig stor stas å bli satt pris på. Å gjøre noe for andre, og å skape trivsel for eldre, gir meg så mye glede.
Har samlet inn én million på 30 år
Neste måned har Gerd vært primus motor for «Heracleums venner i 19 år». Hver mandag i 19 år har hun sittet rundt bordet med pensjonerte gamle og nye venner og drevet med håndarbeid.
På slutten av året har resultatet av håndarbeidet blitt solgt på julemessa, der inntekten går til å gjøre kafeen på Heracleums trivelig å være i. Gerd er regnskapsføreren.
På tretti år har de samlet inn én million kroner. Det har gått til gardiner, nye stoler, ny oppvaskmaskin til kafeen, piano, underholdning, grønnplanter og blomster, kunst og ja, alt som kan skape trivsel.
– I tillegg har vi loddsalg. Jeg bruker å ta en tiggerunde med bussen til bedrifter for å få gaver til loddboka, og jeg må si, det er sjelden jeg får et nei. Når de får høre hva vi driver med, så er de ikke vanskelige å be, sier Gerd.
– Du er ikke sjenert?
Spørsmålet får både Gerd og Kristin til å le høyt og hjertelig.
– Nei, vet du, det er ikke en egenskap jeg har blitt tildelt. Jeg er født i løvens tegn, og jeg har alltid likt å styre og bestemme.
Den største gleden
Det er ikke bare på Heracleums venner at Gerd har arbeidet som frivillig, det er noe hun har vært hele sitt liv. Da hun var yrkesaktiv i Statens vegvesen, var hun både frivillig i onsdagstreffet i Elverhøy kirke og frivillig i blindesakslaget, hvor hun leste høyt for de blinde og svaksynte og var ledsager på reiser.
– Jeg husker vi trålet hele øya for å få samlet inn penger til puter til benkene i kirka. Benkene var nitriste og vonde å sitte på, og det var jo meningen også fra gammelt av, slik at man ikke skulle sovne. Men vi fikk samlet inn pengene til puter og da var det så mange som ble utrolig glade. Endelig kunne de komme tilbake til kirka, selv om de hadde vonde rygger, sier Gerd og legger til:
– Frivillig arbeid er virkelig den største gleden som fins.
– Som en rakett som kommer inn døra
Og siden hun ble pensjonist for 19 år siden, har «Heracleums venner» vært hjertebarnet. I tillegg er hun en fast deltaker på strikkeonsdag på biblioteket, hvor hun lager gaver til Heracleums julemesse.
– Hvordan finner du tid til alt?
– Døgnet har 24 timer, og sånn er det med den saken. Jeg bruker en del tid og krefter på dette, men samtidig får jeg masse energi tilbake. Jeg våkner opp hver morgen, glad og klar for en ny dag, og så lenge jeg er frisk og rask, vil jeg fortsette slik som nå, sier Gerd.
Og det stopper ikke der, sier Kristin.
– I tillegg drar hun jo på besøk til eldre, både hjemme og på sykehjem. Baker syv sorter hjemme og julebrød og gir gaver. Og når hun kommer inn her, er det som en rakett som kommer inn døra. Alltid masse fart og energi. Uten deg, Gerd, ville det vært stusslig her, sier Kristin.
Gerd syns det er vanskelig å ta innover seg all rosen, selv om hun syns det er veldig hyggelig.
– Jeg liker ikke å fremheve meg selv. Jeg har så mye glede i det frivillige arbeidet jeg gjør. Slik har det vært siden jeg var liten og hentet vann i brønnen til de eldre, sier Gerd.
Fikk være seg selv
Hun kommer fra Litlelindås i Autrheim kommune i Nordhordland, og flyttet til Tromsø i 1961. Årsaken til at hun flyttet hit er ikke mer hokus pokus enn de fleste andre, forteller hun. Det er den klassiske historien hvor en dame treffer en mann og flytter etter ham.
– Jeg har hatt det så godt i livet. Jeg hadde en mann som lot meg være meg selv, og jeg hadde frihet til å gjøre alt jeg ville. Og jeg har alltid fått så mye glede av å glede andre, så det har jeg brukt min tid på, sier Gerd.
Nå bor hun i Workinnmarka, med to barn, fem barnebarn og fem oldebarn sørpå.
– Det kan hende at en del av årsaken til at jeg har så mye tid å bruke på andre, er fordi familien ikke bor så nært. Jeg reiser på besøk sørover flere ganger i året, men jeg reiser ikke til utlandet. Jeg er ikke sydenfrelst.
– Vi kunne vært en liten regjering
Gerd sitt store ønske er at flere skal bli en del av «Heracleums venner», eller komme innom kafeen på Heracleum for å spise middag eller ta seg en kaffe. Er man ikke god på å strikke og sy, kan man komme innom for dans til live musikk på tirsdager eller på underholdning hver fredag.
– Det er fint om de som skal være en del av «Heracleums venner» ønsker å bidra med håndarbeid. Vi har også en snekkerbod her for dem som ønsker å holde på med det, men slik det er nå, står den tom. Vi har nok ikke vært gode nok på rekruttering og markedsføring, sier Gerd.
Hun forteller at det blir mange hyggelige diskusjoner rundt bordet også. Alt fra hva som skjedde i helga, til politikk og all elendighet som skjer i verden.
– Vi kunne vært en liten regjering. Hvis vi kunne bestemme, ville landet brukt mye mer på eldreomsorgen. Det er så mange pensjonister som sitter alene rundt omkring. Mange sitter hjemme og strikker for seg selv.
– Jeg håper de heller kan komme hit til oss, slik at vi kan samles og trives i lag. Vennskap og trivsel er viktig, særlig i alderdommen.