Det var et følelsesladet og sterkt oppmøte på lørdagens markering for Gaza. Over høyttalerne kunne man høre Mads Gilberts stemme tale til demonstrantene i Tromsø. Han sitter fast i Kairo og får ikke lov til å reise inn i Gaza.

– Det er nå drept i snitt 1.000 barn hver uke de siste tre ukene. Det er 3.038 døde barn. Dette er grufulle tall. Det er 19.000 skadde totalt. Og 6.400 er skadde barn, sier Gilbert på telefon til iTromsø.

Natt til lørdag skal Israel ha utført en serie omfattende luftangrep. I tillegg skal det ha foregått harde bakkekamper om natten. Nå krever 120 land en humanitær våpenhvile, ifølge Al jazeera. Det gjør Gilbert og demonstrantene i Tromsø også.

NØDHJELP: NORWAC-legene Fosse og Gilbert samler forsyninger til Gaza i hovedkvarteret til Palestinske Røde Halvmåne i Kairo. Foto: Privat

Lik rett på hjelp

Bombingen natt til lørdag er hinsides noe som tidligere er blitt sett, ifølge Gilbert. Frykten er at enda flere skadde og drepte ikke vil bli gjort rede for. Han antar at 800 av 1400 av de savnet i ruinene i Gaza er barn.

– Dette er bare et symbol på hva palestinerne nektes, helt grunnleggende bistand. Uten å ta stilling til rett og galt har alle mennesker lik rett til å få hjelp. Dette er rasisme og kolonipolitikk av verste sort, sier han.

Forrige uke mistet tromsøværingen Khader Saad Ahmed Zourob 12 familiemedlemmer. En bombe traff boligen til familien hans. Den yngste av dem, to måneder gammel, ble drept. Åtte er fortsatt savnet.

En av demonstrantene, Gaute Johnsen, var selv med i teateroppsetningen «Voices of Palestine» på Tvibit. Et samarbeid gjennom vennskapsbyavtalen mellom Tromsø og Gaza by. Han og kjæresten, Ingvild Schwenke, sto i folkemengden med en barnevogn.

– Jeg tenker litt ekstra på dette når jeg har en liten baby selv. Mange av de rammede er tross alt barn, sier Schwenke.

TVIBIT OG TEATER: Gaute Johnsen og Ingvild Schwenke møtte opp lørdag. Johnsen forteller at det var sterkt å lage teater om okkupasjonen. Han var i Gaza for mange år siden. Foto: Andreas Strand Iversen

Ble rørt til tårer

Hundrevis av demonstranter deltok under lørdagens markering utenfor rådhuset. Familien Ekanger Fagerlien var en av dem. Moren i familien, Silje Ekanger, håper at flere nå engasjerer seg i saken.

– Man kjenner at man ikke kan sitte stille hjemme å se på at det går galt. Det går ann å se begge sider, men å be Israel trappe ned. Vi kjenner på å være heldige når man er her med barna og hører om all lidelsen. Folk må engasjere seg, sier Ekanger.

FAMILIE: Silje Ekanger med Oda på skulderen (f.v.), Sigurd Ekanger, Tiril Malin Fagerlien, far Ron Martin Fagerlien med Wilma på skulderen, og Nowa Synnøve Ekanger møtte opp for å vise sin støtte. Foto: Andreas Strand Iversen

En annen av demonstrantene, Siri Andersen, ble rørt til tårer under appellene på lørdag. Hun var der sammen med sin sønn Keivan Andersen.

– Det er forferdelig det som skjer der nede. Vi burde være stolte over at vi er vennskapsby med Gaza by, sier Siri Andersen.

RØRT: Siri Andersen ble rørt til tårer under appellene på lørdag. Hun var der sammen med sin sønn Keivan Andersen. – Det er forferdelig det som skjer der nede. Vi burde være stolte over at vi er vennskapsby med Gaza by, sier Siri Andersen. Foto: Andreas Strand Iversen

Else Welde møtte opp på demonstrasjon og mener det er viktig å opprettholde internasjonale rettsinstanser.

– Norge må ta ansvar for det rettssystemet som vi har vært med å bygge opp, sier Welde.

DEMONSTRANT: Else Welde ber Norge ta ansvar i situasjonen som nå utspiller seg. Foto: Andreas Strand Iversen

Stengte vann og strøm: – Blokaden er komplett

Det er likevel svært få som har fått slippe inn med humanitær hjelp.

– Bare en liten delegasjon fra det internasjonale Røde Kors har sluppet inn. Til sammenligning er det normalt 500 som daglig forsyner Gaza med livsnødvendigheter. Tolv trailere og det ene teamet er ikke engang en dråpe i havet med tanke på behovet der nå, sier Gilbert og legger til:

– Disse tolv trailerne er et symbol på det internasjonale samfunnets impotens.

Flere organisasjoner får ikke lengre tak i sine medarbeidere. Andre får ikke tak i familiene sine. Slik er situasjonen etter at Israel skrudde av internettet i Gaza, ifølge Gilbert.

– I går skrudde Israel av Palnet, som er det palestinske Telenor. Jeg har forsøkt å kontakte 15–20 av våre samarbeidspartnere, men får ikke svar fra en eneste en. Mine engelske og palestinske kollegaer forteller de har mistet all kontakt.

KOLLEGAER: Mads Gilbert tar et bilde med en av de mange kollegaene sine som ønsker å komme inn for å hjelpe i Gaza. Foto: Privat

– Israel har trappet opp blokaden til komplett. De nekter internasjonal bistand og de nekter kommunikasjon. Dette skal foregå i det dypeste mørke, sier Gilbert.

Det norske teamet som han er en del av ønsker å ta seg inn over grensen fra Rafha i Egypt. Det har de ikke lykkes med.

– Rafah er den egyptisk-palestinske grenseovergangen, men det finnes ingen internasjonale grenser for Gaza. Det er i realiteten Israel som kontrollerer den. For å få passere der må man først bli kontrollert av israelsk militærmakt, sier Gilbert.

FORSYNINGER: Palestinske Røde Halvmåne i Kairo gjør klar forsyninger. Enn så lenge slipper det minimalt inn i Gaza. Foto: Privat

Folk må engasjere seg

Flere av de oppmøtte understreket viktigheten av å engasjere seg lokalt. Marta Hofsøy (AP) holdt appell. Hun mener det er viktig at man ikke blir likegyldig:

– Vi vil vise at vi ikke er likegyldige når venner av oss er under angrep. Oppmøtet i dag viser at det er mange i Tromsø som vil ta til motmæle, sier Hofsøy.

VIKTIG Å UNNGÅ LIKEGYLDIGHET: Marta Hofsøy (AP) lørdagens markering viser at mange i byen ikke er likegyldige. Foto: Andreas Strand Iversen

Flere tok til ordet for å legge press på både norske myndigheter og det internasjonale samfunnet for å få en slutt på hendelsene i Gaza. Marte Aasen og Emilie Krumsvik hadde en klar oppfatning om hvor presset må ligge:

– Det finnes ikke ord for det verden lar utspille seg på Gaza. Det er et reelt folkemord. Nå kutter de vann og nett. Det er skammelig at hele verden står og ser på, sier Emilie Krumsvik.

– Det internasjonale samfunnet må kunne bruke den politiske makta som finnes for å få en stopp på dette, legger Marte Aasen til.