VG møtte politidirektør Benedicte Bjørnland og politiets beredskapsdirektør Tone Vangen tirsdag ettermiddag, ett døgn etter at regjeringen besluttet å øke Forsvarets beredskap, etter anbefaling fra forsvarssjefen, Eirik Kristoffersen.
– Man kan jo lure på om krise er den nye normalen, når krigen i Ukraina startet umiddelbart etter en lang periode med pandemi, sier politidirektøren.
Lag på lag
Bjørnland forklarer at politietaten har økt beredskapen suksessivt fra før krigen i Ukraina startet.
– Vi har iverksatt lag på lag, og etter sabotasjen i Østersjøen har vi lagt på ytterligere tiltak.
– Hva gjør Politidirektoratet når Forsvaret nå øker sin beredskap ytterligere?
– Vi følger med på hva Forsvaret gjør. Men akkurat nå betyr ikke deres heving at vi legger på nye tiltak - i tillegg til det vi har iverksatt suksessivt siden krigen var et faktum, svarer politidirektøren.
Har iverksatt tiltak
Ifølge beredskapsdirektør Tone Vangen har politiet ikke noe trinnvis planverk for egen beredskap, slik Forsvaret har.
Men politiet bruker nå større ressurser på innhenting av informasjon og produksjon av etterretningsrapporter. De har også iverksatt tiltak for egen sikring.
– De fleste tiltakene som er iverksatt, er knagget i politiets planverk for ekstraordinære hendelser, forklarer hun.
Etter det som trolig var sabotasje mot gassrørledningene i Østersjøen for en måned siden, ble det utplassert anti-dronekapasiteter på plattformer i Nordsjøen.
Samtidig ba politiet om bistand fra Heimevernet for å styrke vaktholdet på olje- og gassanlegg på land.
Vil forlenge
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa mandag at det kan bli trukket mer på Heimevernets ressurser når Forsvaret nå øker beredskapen.
Men politiet har ikke bedt om ytterligere bistand fra Forsvaret i denne sitasjonen:
– Vi har ikke bedt om mer, men vi har varslet nylig at vi ønsker at bistandsoppdraget skal forlenges, sier Tone Vangen.
Liten sannsynlighet
– Hvordan vurderer politiet det store bildet og utfordringer for norsk sikkerhet?
– VI gjør kontinuerlige vurderinger både ut fra trusselbildet, og det vi får mest effekt av, og det var naturlig å be om bistand når situasjonen var uavklart etter sabotasjen i Østersjøen. Men nå sa PSTs assisterende sjef i et intervju at sannsynligheten for sabotasje mot norsk infrastruktur er liten. Vi har ikke noen andre vurderinger enn PST nå, sier Benedicte Bjørnland.
– Gjør dere andre vurderinger enn forsvarssjefen av behovet for økt beredskap?
– Jeg leser ut av den informasjonen vi får, som også PST og E-tjenesten sier offentlig. at sikkerhets-arkitekturen i Europa er varig endret, og man har et Russland som viser vilje til å ta større risiko. Det må vi alle innrette oss etter.
– Men politiet har de ressursene dere trenger, gitt sikkerhetssituasjonen nå?
– Ja. Og vi er veldig takknemlige for bistanden fra Forsvaret. Da kan vi bruke ressursene våre på klassisk politiarbeid som å sikre andre kritiske objekter, innhente kunnskap, og ikke være bundet til å stå fast vakthold rundt disse objektene, sier politidirektøren.