Onsdag ble spionsiktede Mikhail Mikusjins fengslet i fire nye uker.
Fengslingskjennelsen gir ny innsikt i hvordan PST mener Mikusjin har jobbet for å skaffe seg hemmelige opplysninger som illegalist i Norge.
Hemmelige opplysninger
PST har i grunnlagsrapporten redegjort for hvilke typer opplysninger forskningsmiljøet håndterer og hvilke typer informasjon siktede sannsynligvis har fått tilgang til gjennom sin veileder ved UiT.
– Det er tale om en type opplysninger som etter rettens vurdering samlet sett er såpass lite tilgjengelig at de vil omfattes av vilkåret hemmelige opplysninger i straffeloven, skriver tingretten.
Det innebærer at Mikusjin ikke nødvendigvis har fått gradert informasjon, men at han har fått tilgang på opplysninger om samlet sett må anses som hemmelige.
Retten skriver også at Mikusjin, basert på en falsk identitet, har søkt om og fått stilling som gjesteforsker i et miljø ved UiT som har tilgang til opplysninger og informasjon som er av sikkerhetspolitisk betydning – og som russisk etterretningstjeneste vil være svært interessert i å få tilgang til.
Mikusjins forsvarer Marijana Lozic har argumentert at PST ikke har vist til noen konkrete hemmelige opplysninger som han har vært i besittelse av eller samlet inn.
Trente på sabotasje
Oslo tingrett peker på opplysningen om at miljøet ved UiT er en viktig premissleverandør i flere sikkerhetspolitiske spørsmål.
Retten trekker også frem to internasjonale møter som Mikusjin fikk innpass i, i kraft av hans engasjement som gjesteforsker ved UiT.
VG har tidligere omtalt en av konferansene, om hybride trusler foregikk 29. og 30. september i Vilnius i Litauen.
På konferansen fikk Mukusjin trene på å finne svakheter i håndteringen av hybride trusler, i regi av EU. Et av scenarioene de trente på var sabotasje av gassrørledninger, kort tid etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene.
– De aktuelle møtene var kun tilgjengelige for inviterte deltagere, og retten mener det er sannsynlig at det på disse møtene ble delt informasjon av sikkerhetspolitisk karakter som ikke var allment tilgjengelig, skriver tingretten i kjennelsen.
Sliter med databeslag
PST har tatt beslag i omkring 30 databærende enheter. Mange av disse er nå sikret.
I kjennelsen kommer det frem at politiet har opplyst at de foreløpig ikke har tilstrekkelig oversikt over beslaget de står overfor.
– Viktige bevis kan være sky-lagret og tilknyttet kontoer som man ennå ikke er kjent med at siktede har benyttet, ifølge kjennelsen.
PST har lagt til grunn at de trolig står overfor en utdannet og godt trent etterretningsoperatør, som antagelig har et støtteapparat og rapporteringskanaler som vil bistå ham i å forspille bevis etter beste evne.
Oslo tingrett skriver i kjennelsen at etterforskere på nåværende tidspunkt ikke har tilgang på innholdet i de digitale beslagene.
– Har dere kommet inn på det digitale beslaget i saken?
– Vi jobber med det digitale beslaget, det er det jeg kan si. Det er omfattende, sier politiadvokat Thomas Blom i PST.
– Hva slags utfordringer har dere der?
– Utover at det er omfattende, så tror jeg ikke vi skal kommentere det nå, sier Blom.
– Har han delt passordet til sine digitale medier?
– Han har ikke gitt alt til oss, nei. Han har jo altså ikke ønsket å forklare seg for oss.
PST endrer siktelsen mot spionmistenkt russer
Spionmistenkte Mikusjin etterforskes også i Brasil