Som iTromsø skrev fredag opplever ansatte i helse- og omsorgssektoren situasjoner på jobb som både kan være truende og livsfarlige. Det til tross, ansatte velger å fortsette fordi de ser at jobben de gjør gir mening, både for dem selv og dem som mottar tjenestene.
– Det handler om å forstå hvordan mennesket er skrudd sammen. Jeg går ikke på jobb for å slåss. Den største muskelen jeg har med meg på jobb er hjertet, sier Henning Kristiansen, avdelingsleder ved Selnes Barnebolig, avdeling for avlastning.
Les også: Åpenhet er en styrke
Droppet ingeniørstudier
Han har følt på kroppen det som kommer fram om vold og trusler i avviksmeldingene.
– Jeg har møtt brukere med kniv i hånda som sier «jeg skal drepe deg». Vedkommende er så rasende at han går løs på deg. Du kjenner jo frykten. Når brukere er så utagerende ringer vi politiet. Vi må både ta vare på oss selv og den som er utagerende, at han ikke skader seg selv, sier Kristiansen.
Han valgte bort ingeniørstudier i nautikk til fordel for å jobbe med mennesker, og har nå ni år bak seg som assistent, vernepleier og avdelingsleder i kommunen.
– Jeg jobbet ved siden av ingeniørstudiene. Jeg mangler fortsatt tre eksamener for fullført bachelor. Jeg hoppet av fordi det å jobbe med mennesker er en fantastisk givende jobb, selv om enkelthendelser kan gjøre det utrivelig, sier Kristiansen.
Les også: Angrepet i taxi
Alt registreres
iTromsø møter ham og kollega Håvard Solvang på kjøkkenet på Omsorgstjenesten Langnes. Solvang jobber nå som miljøterapeut i Ishavsveien hvor det er tilbud om botrening, avlastning og oppfølging i eget hjem. Tjenesten gis til barn/unge med utviklingsforstyrrelser og/eller psykososiale vansker.
De har jobbet ved flere avdelinger opp gjennom årene, og har erfaring fra tiden da avviksmeldingene ble skrevet med penn og papir. Nå har pc-en og kvalitetslosen, et verktøy for kvalitetssikring, overtatt for rapporteringen. Den minste ting, om en tablett mistes på gulvet eller at medisinen ikke gis til rett tid, skal meldes som avvik.
– Noe er hendelig uhell. Vi har lesetilgang og mulighet til å kommentere avviksmeldingene. Det er positivt for dem som har skrevet melding ser hva som skjer videre med avvikene, hvem som tar tak i dem og hva tilbakemeldingene blir, sier Solvang.
– Dersom tjenestemottakeren ikke har stått opp når medisinen skal gis, blir det registrert som avvik, sier Kristiansen.
Les også: Trues med vold og drap
Mangler verbalt språk
Begge er bevisste på at de jobber med mennesker i det som er deres hjem, til tross for at leilighetene er tilknyttet Omsorgstjenesten Langnes. Det betyr at de møter mennesker i alle faser av livet, hvor hjelpebehovet varierer fra enkel pleie og stell, til hjelp med alt, og mennesker som sliter med rus og psykiatri.
– Det er ingen ensartet klientgruppe. De som oss kan ha både gode og dårlige dager. Vi opplever verbale trusler, at det kaster gjenstander på oss eller går til fysisk angrep. Vi skjønner at det er uttrykk for frustrasjon og at klienten bruker ekstreme uttrykk for at han ikke har det så bra, sier Kristiansen.
– Tjenestemottakerne har lite eller intet verbalt språk til å hjelpe seg med når de kommuniserer. Da kan utagering være en reaksjon på frustrasjon fordi de mangler verktøy til å kommunisere med. Vår oppgave blir å se sammenhenger og hvorfor reaksjonen kommer slik til uttrykk, sier Solvang.
Ser etter forvarsler
De har lært seg hvordan de skal mestre truende situasjoner, og gjennom erfaring er de i stand til å tolke hvordan tjenestemottakeren har det ut fra vedkommendes ansiktsuttrykk og kroppsspråk.
– Ting skjer ikke uten grunn, og vi ser etter forvarslene. Dersom en person er inne i en dårlig periode og det er risiko for at noe kan skje, er vi oppmerksomme på det. At en er utagerende kan være uttrykk for at man er utrygg, og har en indre angst og uro. Når man har manglende evne å kommunisere dette, kan vedkommende boble over og reagere fysisk, sier Håvard Solvang.
– Vi trener på teknikker hvis noen lugger deg eller tar kvelertak på deg, sier Henning Kristiansen.
Givende arbeid
I etterkant av fysiske og verbale konfrontasjoner går de gjennom en debrifing for å ta lærdom av det som skjedde.
– Vi kan ha søkke tunge dager, samtidig har vi så mange suksesshistorier å vise til. Det er en lettelse å se at brukere får et bedre liv og fungerer bedre. Det er givende å ha stått i vanskelige situasjoner over tid og i ettertid se at det vi gjør fungerer, sier Kristiansen.
– Har dere noen gang vurdert å slutte i jobben på grunn av det dere opplever av utagering?
– Nei, det skal mye til for å få meg til å slutte, sier Håvard Solvang.
