– Gjennom alle disse årene, gjennom skiftende økonomiske tider og ulike eierskap, har gode medarbeidere gjort sitt ytterste for å lage en best mulig avis. Dag etter dag, hverdager som høytidsdager, har ansatte gått på jobb med siktemål å beskrive, forklare og analysere det samfunnet vi til enhver tid lever i, sier Trond Haakensen, sjefredaktør i iTromsø.
– Tidene har endret seg dramatisk, men siktemålet har vært det samme, nemlig å opplyse avisens lesere. 125 år er en betydelig alder på en avis. Dagens mediehus står på kjempers skuldre, sier Haakensen.
Avisas første lokaler var i Storgata 90, hvor de leide av bakemester Torsten Johannesen Haugen. Det forklarer også kringla på fronten av bygget. Foto: Jørgen Wickstrøm/Perspektivet Museum
I 1912 flyttet avisa til nye lokaler i Fredrik Langes gate 5, det tredje bygget fra venstre. Foto: Chr. Hansen AS/Perspektivet Museum
Avisa ble etablert av Tromsø Venstreforening, og dens første redaktør var Ejnar Gjemsø. Etter kun et halvt år gikk redaktørjobben videre til Erling Steinbø.
I 1917 ble Oscar Larsen redaktør, og med han som leder vokste avisa i mellomkrigstiden til å bli en av de største avisene i Nord-Norge, med abonnenter over hele landsdelen. Kun Lofotposten var større enn «Tromsø».
Andre verdenskrig
9. april 1940 ble Norge invadert av Tyskland, og under okkupasjonen var avisa under nazitysk sensur.
Men redaktør Oscar Larsen og flere av de ansatte i redaksjonen jobbet aktivt mot okkupasjonsmaktene. Blant annet ble det produsert illegale aviser fra «Tromsøs» redaksjonslokaler, rett under nesa på de tyske okkupantene.
I 1942 ble Larsen tatt til fange av tyskerne, og han tilbrakte resten av okkupasjonsårene i fangeleir på Grini.
Fra avishusets loft i Fredrik Langes gate, ble det opprettet radioforbindelse til London.
Radiotelegrafist og motstandsmann Egil Lindberg (til høyre) brukte lokalene til «Tromsø» som base for sine meldinger til London.
Den 8. mai 1945 kapitulerte tyskerne, og avisa var nok en gang fri.
Avisa beskrev feiringen av frigjøringsdagen på følgende måte:
«Aldri har vi opplevet en slik dag som i går – fredsdagen. Tromsø by og så langt øyet kunde rekke fra Tromsø øy, var smykket med vaiende, lysende vakre flagg. Mennesker, kjøretøyer, alt var pyntet med flagg».
«Gatene vrimlet av mennesker, festkledd og feststemt. Gleden og jubelen slo imot en. Høgtid og andakt fylte hjertene og gledestårer kunde trenge seg fram i øyekrokene». 9. mai 1945, «Tromsø».
Da krigen var over kom de løslatte Grini-fangene med redningsskøyter fra Bodø til Tromsø, for å nå 17. mai. På bildet ser man «Tromsø»-redaktør Oscar Larsen jublende på dekk, den åttende personen fra høyre. Foto: «Tromsø»
Fra 1945 kom «Tromsø» ut igjen med full vigør, seks dager i uken, fram til en annen hendelse skulle sette flere kjepper i hjulene for avishuset.
Avisbrannen i 1948
Natt til 7. april 1948 brøt det ut brann i Austadkvartalet.
Blant byggene som brant var avisas redaksjonslokaler i Fredrik Langes gate 5.
Hele avishuset brant ned i 1948, og avisa «Tromsø» sto på bar bakke. Foto: Olav Aasegg/Perspektivet Museum
Uten trykkeri eller lokaler spurte redaktør Larsen om hjelp fra konkurrenten Nordlys til å trykke avisen mens «Tromsø» kom seg på beina igjen. Svaret var nei, siden Nordlys sin egen presse selv hadde blitt delvis ødelagt i brannen. Utgaven som er avbildet her kom uka etter brannen, og ble trykt i S. Wintervold Bok og aksidenstrykkeri. Neste utgave av «Tromsø» kom ikke før et halvt år senere.
Da «Tromsø» åpnet igjen var det fra nye lokaler i Skippergata 28, hos Brødrene Johannessen, var skaden allerede skjedd.
Det halve året avisa ikke hadde kommet ut hadde gitt konkurrenten fritt spillerom til å vokse seg større.
60–80-tallet
I 1961 døde Oscar Larsen, og hans to sønner Sverre og Kjell Larsen overtar som redaktører.
i 1971 blir A/S Avisdrift og Bladet Tromsø Finans AS nye eiere av avisen, som får to ansvarlige redaktører, Sverre Larsen og Wiggo Jentoft. De veksler på å skrive ledere annenhver dag.
Året etter, i 1972, flyttet avisa til nye kontorlokaler i Skippergata 41.
Fra 1972 gikk «Tromsø» over til å publiseres i tabloidformatet, et mindre format som i tiårene etter skulle bli det dominerende. I dag er de aller fleste aviser i tabloidformatet.
Med ansettelsen av journalist Rolf Erstad i mai 1974 fikk «Tromsø» en egen sportsredaksjon. Foto: Faksimile
Få år senere hadde satsingen på sport vokst betraktelig, her er et bilde av sportsredaksjonen i 1978. Bak fra venstre: Geir Åge Heggelund, John Strandmo og Geir Holm. Foran: Geir Albertsen og Karl A. Roman. Foto: «Tromsø»
I 1974 ble Erlend Rian ansvarlig redaktør og disponent for avisa. Her avbildet med gitaren på fanget. Foto: Ronald Johansen
I 1979 ble det klart at Rian skulle gå fra redaktørstolen i «Tromsø» til ordførervervet i Tromsø kommune. – Jeg kan ikke forstå hva Rian skal gjøre på Tromsøs ordførerkrakk. Han er uten kommunalpolitisk bakgrunn. Og når jeg ser på hva han har gjort som redaktør for sin avis, da blir jeg virkelig redd, sa Rød Valgallianses Herman Kristoffersen i november 1979.
I 1986 startet avisa med kåringen av «Årets tromsøværing», noe som siden da har vært en årlig tradisjon.
I 1986 var det 90-årige Ivanna Kristiansen som gikk av med seieren. Hun hadde vært i yrkeslivet helt siden 40-tallet, og var tross hennes høye alder fortsatt i arbeid. Leserne ble rørt av historien om hennes livslange arbeidsinnsats, og stemte henne fram som «årets tromsøværing». Foto: Ronald Johansen
I 1986 overtar VG eierskapet av avisa «Tromsø».
To år senere, i 1988, kommer de første tegningene til Odd Klaudiussen på trykk i avisa.
I 1988 leverte Odd Klaudiussen sine første tegninger for «Tromsø» og i 1990 ble han fast ansatt avistegner. Her et selvportrett fra 1993.
I 1988 skjedde noe annet som skulle sette avisa i internasjonalt søkelys.
I juli 1988 publiserte «Tromsø» en rapport skrevet av selfangstinspektør Odd Lindberg, etter at han hadde deltatt på to selfangst-tokt i Vestisen. I rapporten beskrev han kritikkverdige forhold. Det ble blant annet hevdet at selfangerne flådde dyr levende.
Fiskeridepartementet hadde stemplet rapporten unntatt offentligheten, men «Tromsø» fikk tilgang på rapporten fra Lindberg selv, og publiserte den med selfangernes navn strøket bort. Publiseringen førte til enorm debatt både lokalt og nasjonalt.
Selfangerne selv mente de hadde blitt uthengt og gikk til sak mot avisa, som ble dømt til å betale erstatning.
«Tromsø» anket saken videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som i 1999 ga medhold i at avisa ikke hadde gjort noe galt i å publisere rapporten. Dette var begrunnet med at det var en offentlig rapport som omhandlet et viktig felt i samfunnsdebatten.
– En viktig dom for norsk presse, sa daværende redaktør Yngve Nilssen i «Tromsø» den 21. mai 1999.
Dommen ble svært viktig for norske medier, og markerte et tidsskille i hva som kan offentliggjøres.
I november 1989 flytter «Tromsø» til nye redaksjonslokaler på Lanes. Her skulle avisa bli værende helt til 2016.
Mot slutten av 80-tallet gjør også datamaskinene sitt inntog i avisa.
På begynnelsen av 90-tallet hadde «Tromsøs» desk gått over til å bruke datamaskin. Her er et bilde av desken i 1993.
I 1993 var det gamle mørkerommet avleggs for «Tromsøs» fotografer. Fra nå av skjedde arbeidet på en datamaskin, og for fotografene var det en overgang med mye nytt å lære: – Foreløpig er jeg ikke hundre prosent fornøyd med kvaliteten i vår avis. Men vi skal bli bedre. Det kan jeg love våre lesere, sa fotograf Ronald Johansen etter datamaskinens inntog. Foto: Faksimile
Nye eiere
På begynnelsen av nittitallet ønsket VG å selge seg ut av «Tromsø».
Og det kunne kanskje blitt mer dramatisk enn man skulle tro.
Den 23. august 1990 kunne nemlig «Tromsø» fortelle at en av de mulige kjøperne var konkurrenten Nordlys.
Men daværende administrerende direktør i Nordlys, Otto K. Thoresen fortalte «Tromsø» at de ikke hadde gitt et bud.
– Vi har vært kjent med at VG skulle selge sine eierandeler i «Tromsø». Vi har sett på tilbudet, vurdert saken, men ikke gitt tilbud, sa Thoresen til «Tromsø» den gangen.
Til slutt var det Harstad Tidende som kjøpte «Tromsø».
– Konkurranse er sunt. Det var derfor utenkelig at Nordlys skulle få regjere i og utenfor Tromsø fullstendig alene, sa Ivar Iversen, daværende disponent i Harstad Tidende, om kjøpet.
I 1994 vedtok avisas styre å endre avisens politiske tilknytning fra «uavhengig borgerlig» til kun å være «uavhengig».
– Hos oss er alle velkommen med lokale nyhetstips og meninger uansett hvor de måtte befinne seg partipolitisk, sa redaktør Yngve Nilssen om endringen.
På nett
Den 15. november 2000, klokken 12.00 lanserte «Tromsø» sin nettavis.
Utviklingsredaktør Knut Sætre og daværende redaktør Yngve Nilssen kunne endelig lansere nettavisen i november 2000. Siden det ikke lar seg gjøre å ha et stedsnavn som nettstedsadresse ble nettavisen de første årene hetende «bladet-tromso.no». Foto: Ronald Johansen
I 2006 blir nettadressen endret til www.itromso.no.
– Man får med seg det meste ved å følge nettutgaven, men man er ikke godt orientert før man har lest papiravisen over kaffekoppen på morgenen, sa sjefredaktør Yngve Nilssen i februar 2006.
Men betydningen av nettavisen skulle vise seg å bli enorm. I april 2008 nådde itromso.no en milepæl med én million sidevisninger.
I 2009 ble Harstad Tidendegruppen en del av Polaris Media, og samme år endret også avisa navn til det samme som nettavisa: iTromsø.
Hilde Pedersen, vaktsjef Kjetil Vik og nyhetsredaktør Trond Haakensen avbildet mens de gjør siste finpuss på navnebyttet fra «Tromsø» til «iTromsø». Foto: Camilla Solheim
Siden 2011 har iTromsøs lesere kunnet lese papiravisa på nettbrett og smarttelefoner. – Jeg er glad for å være i gang. Dette er første steg på veien, og mye vil skje på kort tid, sa daværende sjefredaktør Jørn-Christian Skoglund om satsingen på det digitale. Foto: Åsgeir Johansen
Etter å ha hatt en nettavis siden 2000, ble det i 2015 innført en plussmodell, hvor leserne kunne abonnere på nettavisa. – Helt siden nettavisene kom på banen har det aller meste vært gratis, både i norske og internasjonale medier. Alle i bransjen erkjenner at det ikke kan være slik lenger. Opplaget på papiravisen går ned fordi folk kan få gratis nyheter på nettet, og over tid blir det økonomiske tapet så stort at alle erkjenner at vi må ta betalt for jobben vi gjør, sa sjefredaktør Jonny Hansen.
Samme året gikk redaktør Jonny Hansen av med pensjon, og Stig Jakobsen ble hans etterfølger.
I november 2015 ble musikksatsingen «Feedback» lansert.
– Vi mener en skikkelig bred musikkdekning på ukentlig basis er en mangelvare her i nord, og derfor vil vi nå ha fast fire sider i papiravisa hver eneste fredag, pluss masse ekstra på nettutgaven, sa Egon Holstad den gangen. Foto: Tom Benjaminsen
Etter 27 år på Lanes flyttet avisa i 2016 tilbake til sentrum, til Kaigata 4. Her står daværende sjefsredaktør Stig Jakobsen med den daværende avislogoen i de nye lokalene. Foto: Ronald Johansen
I 2021 sluttet Stig Jakobsen som sjefredaktør og administrerende direktør i iTromsø. Daværende nyhetsredaktør Trond Haakensen tok over som ansvarlig redaktør, mens Cecilie Stefanussen fikk jobben som administrerende direktør. Foto: Ronald Johansen
Samme år ble det avgjort at iTromsø skulle satse på datajournalistikk. En redaksjonell utvikler ble ansatt og et eget databord ble opprettet.– Skal man få til god datajournalistikk, må utviklerne sitte i redaksjonen. Derfor er det viktig at lokalaviser har egne utvikler, sa iTromsø-redaktør Rune Ytreberg til avisa Journalisten i desember 2021. Foto: Ronald Johansen
I 2022 lanserte iTromsø prosjektet «Byen vår». Tegning av Odd Klaudiussen.
Gjennom «Byen vår» ønsker iTromsø å sette søkelys på stadig økende forskjeller mellom fattige og rike.
Mot slutten av 2022 lanserte iTromsø musikk-podkasten «Feedback med Egon Holstad», som kommer ut med nye episoder hver 14. dag. Foto: Svein Lian
– Gjennom 125 år har iTromsø vært en uredd avis med store ambisjoner. Det har ikke endret seg, og vil heller ikke endre seg. Det vil våre abonnenter merke også i tidene som kommer, sier sjefredaktør Trond Haakensen. Foto: Ronald Johansen