– Han kommer raskt opp når vi har valnøtter å by på og er ikke redd, nei, sier Kjell Arvid Andreassen og sikter til sin gode venn gjennom de tre siste årene, ekornet «Kånjakk».
Siden ekornene fant sitt nye hjem i et grantre i nærheten av Andreassens hus har han jevnlig fått besøk av dem i kveldssolen på terrassen.
– Han blir bare tammere og tammere for hvert år som går. Nå hopper han gladelig opp i fanget vårt når vi skal gi han mat, forteller Kjell Arvid Andreassen.
Kånjakk er likevel ikke alene. Han har selskap av en hel ekornfamilie. Alle som med tiden har knyttet bekjentskap til Andreassen og fått smake på hans «nøtte-diplomati».
– Vi har masse ekorn, og det er vel en syv stykker som piler rundt om her. Det er også to til som er ganske tam, forteller Andreassen.
– Har de også fått klingende navn?
– Ja, de heter henholdsvis «Vodka» og «Frøken Blandevann», forteller Andreassen lattermildt.
Treretters middag
Andreassen har likevel et ekstra kjærlig forhold til «Kånjakk», i den grad at det har begynt å merkes på lommeboken.
– Han er jo litt bortskjemt og har det veldig godt, forteller Andreassen.
På menyen står delikatessene hasselnøtter til forrett, valnøtter som hovedrett, og mandler til dessert.
– De trapper opp flere ganger om dagen, og det har faktisk begynt å merkes på husholdningsbudsjettet, sier Andreassen spøkefullt.
Han er tydelig på at ekornene skal få holde på som ekorn skal, og at det ikke er noe sirkusopplegg der i gården.
– Det skal ikke bli noe sirkus her nei, det er bare kos å ha dem rundt om, også bidrar vi med litt mat, ikke noe mer enn det.