En tvers gjennom god mann.
En med et stort hjerte for både pasienter og kolleger.
En som stiller opp langt utenfor egen arbeidstid og jobbinstruks, og behandler alle med respekt og empati.
Slik beskrives Jan Sigmund Berglund av sin mangeårige kollega Kirsti Anita Schølberg – som har nominert «sjefen» til å motta ei julestjerne, pluss litt vel fortjent oppmerksomhet i avisa.
– Såpass! Jeg blir rett og slett rørt, sier Jan Sigmund Berglund – og må ta seg en liten «pust i bakken» før intervjuet starter.
iTromsø møter han på en kafé i sentrum. Det er en av Jan Sigmunds oppsamlede feriedager, som han symptomatisk nok har brukt på å ta noen møter i jobbsammenheng.
– Mange som jobber i min bransje har et hjerte for mennesker som har det vanskelig, og da passer det det ofte dårlig å ha ferie, sier han lattermildt.
– Vi er pågående
Som leder av FACT-teamet i Tromsø har Berglund daglig kontakt med folk som sliter med kombinasjonen rus og psykiatri.
Hammerfestingen er egentlig utdannet lærer, men etter å ha endt opp med jobb på Åsgård i 1986, og truffet sin fremtidige kone i Tromsø, ble han værende i byen. Han har jobbet innen psykiatrien siden.
– Skal pasientene rehabiliteres trenger de egen bolig, men for å trives trenger de i tillegg både nettverk og et aktivitetstilbud. Og aller helst en egen jobb, slik at de føler seg nyttige, sier Berglund.
Bak bokstavene FACT finner vi fleksibel aktiv oppsøkende behandling. Ordene representerer en relativt ny modell for behandling.
– Metoden er at når en person havner i en krise, stepper alle i vårt team inn for å hjelpe til. Vi er pågående i starten, men ettersom pasienten blir bedre skaleres innsatsen vår ned. Behandlinga går gradvis fra intensiv til fleksibel, og på denne måten kan vi følge opp pasienter over flere år, forklarer Jan Sigmund – som også er avdelingsleder for «søsterorganisasjonen» ACT.
300 potensielle pasienter i Tromsø
Berglunds team er satt sammen av fagfolk fra kommunen og UNN. Teamet spenner fra en musikkterapeut til en direktekontakt inn i Nav-systemet. Noen av de ansatte har også i praksis spesialisterfaring som «eks-brukere».
Undersøkelser viser at drøyt 0,5 prosent av befolkningen over 18 år trenger behandlingen FACT/ACT-teamet tilbyr.
– I Tromsø tilsvarer dette over 300 mennesker. For øyeblikket har vi rundt 120 pasienter fordelt på 19 ansatte, så vi har et stykke igjen å gå. Vi fanger opp en del av folkene som faller igjennom i det vanlige hjelpeapparatet, og en del av den innledende jobben er faktisk å få dem til å stole på oss, sier Berglund.
– Etter å ha jobbet med dette siden 80-tallet: Er utviklinga at flere eller færre tromsøværinger sliter med kombinasjonen rus og psykiatri.
– Selve kombinasjonen rus og psykiatri har økt mye, og det er snakk om flere unge mennesker enn tidligere. Det er nok en tyngre verden nå, for mange som faller utenfor. Det er vanskeligere å finne arbeid som ikke krever utdannelse, og samfunnet har blitt mer spesialisert. Mange av våre pasienter eier ikke engang sin egen telefon, og da blir det meste vanskelig for dem.
Mange er hjemløse
De fleste menneskene Jan Sigmund og hans kolleger behandler er fattige, og har et stort behov for hjelp i det daglige. I jula er det, som i andre bransjer, færre ansatte innen rus og psykiatri som er på jobb.
– De fleste pasientene vi følger opp gleder seg nok til 1. januar. Mange av disse menneskene er ensomme. Noen av dem bruker heldigvis samlingspunkter som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, men mange sliter med sosial angst, og om du har det elendig kan det være vanskelig å omgås andre. De fleste av våre pasienter kan ikke gi noe godt svar på spørsmål som «Hva jobber du med?», siden de ikke jobber, men sitter alene hjemme.
Mange av pasientene FACT behandler har heller ikke et eget sted å bo.
– Folk med rusproblemer bor ofte ingen steder, og andre har midlertidig bosted. Å hjelpe til med bosted er en del av pakken vi ønsker å tilby. At vi har kort vei inn til Nav, sykehuset og forvaltninga i kommunen er slik sett helt genialt, sier enhetslederen.
Mindre tvang og mindre kriminalitet
– Er det ikke tungt å ha en jobb som dette?
– Det er nok ikke en jobb som passer for alle. Man må ha evnen til å legge jobben fra seg, men det er samtidig ikke så lett siden man blir glad i pasientene sine. Jobben kan være tung, men den er også svært givende, sier han og fortsetter:
– Jeg har holdt på med dette så lenge at jeg ser at jobben hjelper folk. Det er en stor glede å hilse på tidligere pasienter på gata, som nå har fått seg jobb. Det fortelles egentlig altfor få solskinnshistorier når det er snakk om folk med psykiske lidelser. Det er stort sett snakk om drap og elendighet.
Berglund påpeker at internasjonale forskningsresultater, men også forskning fra Tromsø, viser at behandlingsmetoden til FACT faktisk fungerer.
– Behandlingen medfører færre og kortere innleggelser, samt mindre bruk av tvang, og resultatet er blant annet mindre kriminalitet. Så dette er en fin jobb. At å hjelpe andre er den største gleden i livet – det ordtaket liker jeg godt, sier Jan Sigmund Berglund.