De fleste av de 18 tiltalte går i vrengte kofter i Oslo tingrett, der de nå skal forklare hvorfor de beleiret Energidepartementet og Finansdepartementet våren 2023.
Aktivistene ble båret bort av politiet. De fleste fikk 5000 kroner i bot, men har valgt å ikke vedta bøtene. Nå risikerer de inntil seks dager i fengsel.
I stedet vil de overbevise retten om at aksjonen var avgjørende for en løsning for reindriftssamene på Fosen.
– Det er viktig for å bevise nødvendigheten av aksjonsformen vi valgte, sier aktivist og artist, Ella Marie Hætta Isaksen til VG.
Rettssaken vil vare en uke og energiminister Terje Aasland (Ap) er kalt inn som vitne. De tiltalte får ingen argumenter med seg fra statsminister Jonas Gahr Støre.
Støre: – Kan ha virket begge veier
I forrige uke skrev den siste siidaen på Fosen under på en løsning med vindkraftselskapet og staten. Da understreket statsminister Jonas Gahr Støre at menneskerettighetsbruddet er over.
Han ville samtidig ikke si at aksjonen i Oslo har hatt noen betydning.
– Vi har jo lyttet til dem, men jeg vil si at vi har arbeidet med denne saken som prioritert sak fra dag én, uavhengig av demonstrasjonen som har vært. Så lever vi i et land hvor det er lov å demonstrere innenfor de rammer når loven setter, og det har vi selvfølgelig lytte til, sa Støre til VG.
– Dere beklaget saken etter at demonstrasjonene startet, og dere satte også i gang prosessen med mekling etter demonstrasjonene. Så ville dette ha skjedd hvis ikke aksjonistene fikk oppmerksomhet om saken?
– Det blir hypotetisk å spekulere i. Mekling var et alternativ til å gå til direkte vedtak. Direkte vedtak kunne rent administrativt kanskje vært enklere, men jeg tok selv initiativet til mekling fordi erfaringer fra andre land viser at det gir bedre resultater.
Oppmerksomheten rundt saken ble påvirket av demonstrasjonene, sier Støre.
– Men det har nok virket begge veier, for det er også andre som kan ha reagert negativt på det som var en sperret by i de dagene. Men det lever vi med i et åpent samfunn som vårt, sier Støre.
Hætta Isaksen: – Sitter ikke greit med meg
Demonstrasjonene startet 500 dager etter at Høyesterett hadde konkludert med at utbyggingen av vindkraft på Fosen var et brudd på menneskerettighetene, 11. oktober 2021.
Det var steile fronter mellom familiene på Fosen og staten.
Aksjonistene gikk først inn i Energidepartementet og nektet å gå. Oppslutningen økte særlig etter at koftekledde aksjonister ble båret bort av politiet.
Under aksjonen kom regjeringen med beklagelser til reindriftssamene. Senere ble også Riksmekleren bedt om å mekle mellom partene i konflikten.
Det finnes ikke tvil, sier Isaksen, om at det var aksjonene som utløste at Støre kalte det et menneskerettighetsbrudd.
– Det er ikke et kosmisk mirakel at Jonas Gahr Støre fant ut av det, etter at vi hadde skreket det i en uke. Men det er jo kanskje vanskelig for stoltheten til en statsminister å innrømme at det var hundrevis av unge samer som måtte til, sier Hætta Isaksen.
Nord-Fosen siida har tidligere sagt at det var ingen endring i saken og de sto alene i saken, til aksjonene begynte.
– Når det gjelder hinting om at aksjonen har skapt uvilje mot det samiske folket, så sitter ikke det så godt med meg. I stedet for å legge skylda på unge samiske aktivister for at vi opplever rasisme, hets og sjikane, så burde jo han som statsminister helt tydelig slå ned på det.
Ikke over ennå
En del av avtalen er at staten skal finne nye beiteområder reindriftsfamiliene kan bruke så lenge vindturbinene står. Før dette er på plass, er ikke konflikten over, sier Hætta Isaksen.
Begge siidaene får en økonomisk kompensasjon i årene vindturbinene står, og de får rett til å si «nei» til at perioden kan forlenges.
– Det er utrolig trist å se hvordan mange tolker denne avtalen som at reindriften og vindkraften kan sameksistere. Avtalen nå er avhengig av at reineierne med sine flokker må flytte, for at vindkraften skal fortsette. Det er jo det stikk motsatte, sier Hætta Isaksen.