– Rett og slett fordi det kan være viktig nå å gi folk som sliter støtte.
Det sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank om sitt forslag om at regjeringen tar grep ved å øke rentefradraget på boliglån.
I dag får boligeiere 22 prosent fratrekk på skatten for innbetalte boliglånsrenter. På 80-tallet kunne man trekke fra 50–70 prosent av rentegiftene, men da var også skattene høyere. I 1992 ble skattesystemet reformert og man ente med 28 prosent flatt rentefradrag.
– Du kan bare tenke på et tall. Nå er det 22 prosent fradrag for gjeldsrente. Den kan for eksempel settes opp til 23, 24 eller 25 prosent, sier Knudsen.
Boligprisfall
– Det blir det samme som å gi folk mer penger rett i lommeboken, sier sjeføkonomen.
Boligprisene falt 1,9 prosent i september, og 0,2 prosent justert for sesongvariasjoner. Nå frykter han at flere kan bli nødt til å selge boligen enn før.
– Situasjonen i det private boligmarkedet er ikke alarmerende, men tallene i går viste at det er nedadgående priser, sier han.
– Hvor realistisk tror du det er at regjeringen kommer med grep for å dempe boligprisfallet?
– Vet ikke, men regjeringen ønsker å hjelpe folk med privatøkonomien. Hvis de vil hjelpe med kombinasjonen av prisvekst på mye, og renteutgifter som biter for mange, kan du kutte skattene generelt eller øke rentefradraget, sier sjeføkonomen.
Kan få opp inflasjonen
– Norges Bank vil kjøle ned økonomien, og flere tar til orde for et stramt budsjett. Bidrar ikke dette motsatt?
– Nei, dette vil ikke gjøre det. Det er totalen som er viktig her og jeg tror det er viktig at regjeringen tenker på hva slags effekt dette vil ha.
– Får det effekt på inflasjonen?
– På marginene vil det påvirke inflasjonen, sier han.
– Treffer ikke målrettet
– Jeg synes ikke det er et godt forslag, sier Luksusfellen-høvding Hallgeir Kvadsheim til E24.
Han viser til at blant de rundt 150.000 husholdningene som ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO sliter økonomisk i dag, er en stor andel ikke boligeiere.
– Et slikt tiltak treffer ikke særlig målrettet, vil jeg si. Det er andre tiltak som vil være riktig for dem, så jeg mener man ikke bør øke på rentefradraget for å bruke den rammen på akkurat det tiltaket, sier Kvadsheim.
– Det vil øke inflasjonen ved at man kan bruke penger på andre ting enn boliglån, sier Han.
Kvadsheim sier at inflasjonen relativt sett rammer de med lavere inntekter, som gjerne ikke har boliglån. Kvadsheim lister opp andre tiltak han ser for seg:
Økt bostøtte
Lavere skatt på lave inntekter
Økte bevilgninger til startlån
Tror ikke på ekstraordinære tiltak
Makroøkonom Marte Herje Strømme ved Prognosesenteret viser til at regjeringen ved inngangen av året lettet utlånsforskriftene, og tror ikke de vil strekke seg lengre.
– Statsbudsjettet burde ikke bidra til ytterligere prispress og vi venter at budsjettet vil virke nøytralt på økonomien, og dermed ingen lettelser som vil gi bidra ytterligere til økt inflasjon, sier hun.
Økonomen har heller ikke troen på at det kommer noen ekstraordinære tiltak mot boligprisnedgangen.
Hun mener prisnedgangen på 0,2 prosent sesongjustert i september ikke er noen dramatisk nedgang for bruktboligmarkedet.
– Her har vi hatt en veldig sterk prisvekst de siste par årene, vi er fortsatt på et høyt nivå, sier Strømme.
Hallgeir Kvadsheim var i denne saken tidligere omtalt som siviløkonom. Han har selv fortalt at han aldri fikk en formell godkjenning av graden, som er nødvendig for å bære tittelen. Tittelen er derfor endret. Denne endringen ble foretatt 13. februar 2024 klokken 10.00.