Tusenvis av snufsete og sengeliggende nordmenn har en litt hakkete start på adventstiden.
Men det kommer til å bli verre:
– Vi er usikre på hvor stor influensaepidemien blir, men frykter at den skal bli større enn normalt, altså før pandemien, skriver overlege Preben Aavitsland i FHI til VG.
Det er to grunner til det.
– For det første er det etterslep på immunitet i befolkningen etter to unormale influensasesonger. For det andre kan det se ut til at det dominerende viruset blir A (H1N1), som ikke har vært her på flere år.
Det var nemlig lite influensa under coronapandemien. Tiltakene sørget for omtrent null influensa- og forkjølelsessmitte. Det gjorde at vi gikk glipp av et par sesonger der vi vanligvis bygger opp immunitet - og gjør at flere blir syke nå.
Viruset som startet en pandemi
H1N1 er svineinfluensa, som langt tilbake i tid forårsaket spanskesyken.
Litt nærmere i tid – i 2009 – førte den til svineinfluensapandemi.
Selv om pandemien fra svineinfluensaviruset var over i oktober i 2010, har viruset dukket opp noen få sesonger etterpå.
Viruset som sirkulerer nå er en etterkommer av dette pandemiviruset.
Dette viruset har endringer som bedre unngår tidligere immunitet og som vi dermed er mindre beskyttet mot.
Det er spesielt små barn som aldri har støtt på det før.
– De tåler det fint, men vi er bekymret for barn med alvorlig grunnsykdom. De bør vaksineres, sier overlegen.
Mange virus samtidig
Det er fortsatt rhinovirus og andre vanlige forkjølelsesvirus flest blir smittet av.
Men det er også en salig blanding av andre virus i omløp nå:
Vi er fortsatt inne i en voksende coronabølge. Og både influensa og RS-viruset øker, og ser ut til å komme tidligere enn før. Ofte kommer spesielt influensa for fullt senere på vinteren.
RS-virus er spesielt risikabelt for barn og eldre, men for voksne oppleves viruset ofte som en forkjølelse.
– Vi tror at influensaepidemien starter for alvor de nærmeste ukene. Vi har nokså rask økning av influensa og RSV-infeksjon.
– Har vi kontroll?
– Det kommer an på hva vi mener med kontroll. Vi har ikke noen ambisjon om å stoppe eller slå ned disse epidemiene, men vi vil forebygge en del av de mest alvorlige tilfellene. Mot corona og influensa gjør vi det med vaksinasjon av de mest utsatte.
Andelen som blir syke med influensa varierer fra sesong til sesong, avhengig av immuniteten i befolkningen, hvor mange som har tatt vaksine og selve egenskapene til viruset.
Når det er store utbrudd kan 10-30 prosent av den norske befolkningen bli smittet. I en gjennomsnittlig sesong vil 5-10 prosent av alle voksne og 20-30 prosent av alle barn bli smittet, ifølge FHI.
Dette er de offisielle rådene for virusene som nå svirrer rundt:
Hold deg hjemme når du er syk og unngå å se mange mennesker
Hvis du er syk og skal besøke mormor på sykehjem - bruk munnbind
Ellers bør risikogrupper og helsepersonell vaksinere seg med influensavaksinen og en fjerde dose med coronavaksine
Vask hendene grundig og ofte, gjerne med antibakteriell desinfeksjon
Coronatesting er ikke nødvendig
Helsedirektoratet gikk mandag ut i VG med en sterk oppfordring om at altfor få helsepersonell har tatt influensavaksinen.
Det er usikkert hvor god influensavaksinen er mot årets variant - altså svineinfluensa, skriver FHI i en rapport. Effekten er trolig litt dårligere enn før, spesielt beskyttelsen mot smitte. Likevel vil den fungere godt mot alvorlig sykdom og død.
– Har du noen råd som hjelper mot de ulike sykdommene? Bruker du ingefær i varmt vann?
– Nei. Men kontakt lege dersom du er urolig, særlig for små barn.