– Dette kom som en skikkelig overraskelse. Kan jeg spørre hvem det er som har tipset om meg, spør Trond Robertsen da iTromsø overrekker han årets første julestjerne.

Hele adventa vil iTromsø dele ut julestjerner til noen som fortjener å få en oppmerksomhet før jul.

Trond virker oppriktig nysgjerrig der han sitter på Helmersen kaffe og vinbar med et skikkelig godt smil om munnen.

– Jeg må si jeg er beæret. Jeg ringte kona i går og sa at jeg skulle få en julestjerne for mitt frivillige arbeid. Hun sa bare «ja vel, tipper det er Guri».

Som alle drevne ektemenn vet, har kona ofte rett, og dette er intet unntak. Det er Guri Møller som synes Trond fortjener en julestjerne for sitt frivillige arbeid. Tromsøs ultrafrivillige, kaller hun ham.

– Han dukker opp overalt som frivillig på alt av arrangementer jeg er på. Han er den mest positive fyren jeg vet om. Er det en båt som skal dras, så kan jeg love deg at Trond er der.

– Jeg er så imponert over den mannen, og har lenge tenkt at det må da finnes en pris eller premie han kan få. Han er en helt fantastisk fyr, sier Møller, som kjenner til Robertsen gjennom hans frivillige engasjement og deres felles oppvekst i Tromsø.

Det hele begynte i Fløya

Tronds karriere som frivillig startet da barna var små, for 22 år siden. De spilte fotball på Fløya IL, og som gammel fotball- og håndballspiller var veien kort til å bli trener og tilbringe fem kvelder i uka i hallen. Nå er han bare der hver mandag som teknisk support.

– Jeg er glad i klubben, og så syntes jeg det var så fint å lære barna hva idrett betyr, at det ikke handler om å vinne, men om utvikling, trygghet, lagmiljø, at de eldste tar vare på de yngste, og å være der for kompisen sin, sier Trond og fortsetter:

– Når man blir ungdom og skal på fest og drikker seg full for første gang, har man ikke foreldrene med. Da er det godt med en lagkamerat som passer på. Da er det viktig å være i et miljø. Men det sier jeg ikke til dem, selvsagt. Det er bare det jeg tenker.

Ble blåst av banen

Og så ble barna store, og ved et knips hadde Trond fri fem kvelder i uka. Kona var frivillig på Nordlysfestivalen, og Trond heiv seg med. All den fritida kunne han heller bruke på noe nyttig.

– Jeg husker det fortsatt. Det var operakonsert i Ishavskatedralen og jeg ble helt blåst av banen. Det var mitt første møte med opera, og det var sånn jeg til slutt havnet i styret til Operaforeningen også. Opera er virkelig for alle, sier Trond og fortsetter:

– Det er noe med det fineste med å være frivillig, at jeg hører og opplever konserter jeg aldri ellers ville kjøpt billett til. Og det er kun positive mennesker som er frivillige. Jeg har kun møtt på én negativ person som var frivillig, og da tenkte jeg «hvorfor er du her når du er så negativ».

Og så ble det Døgnvill og Rakettnatt, og for tre år siden ble han frivillig også i Røde Kors, og gjennom dét også frivillig på Bukta.

– Jeg gikk en tur i fjellet, en av mine favorittaktiviteter, og tenkte hva jeg ville gjort dersom jeg fant noen skadde. Det var slik jeg fant ut at jeg skulle bli en del av Røde Kors, for å lære og for å hjelpe. Der trives jeg, det er skikkelig spennende.

Gir familier med dårlig råd ferie

Gjennom Røde Kors er Trond også frivillig på «Ferie for alle», som tilbyr familier med dårlig økonomi kost, losji og aktiviteter på Haraldvollen leirskole.

– Det er en av de mest givende jobbene jeg gjør som frivillig. Det er så rørende å være en del av. Barna som kommer er som et Mini-FN. De har ulik bakgrunn, etnisitet, hudfarge og religion, og de leker sammen, alle sammen.

– Å se en hel familie ake sammen på en kjelke eller gå natursti sammen, og å høre dem si at det er så deilig å få friminutt fra rollene og oppgavene hjemme, det er virkelig fint, sier Trond.

Selv vokste han opp i et åpent hjem med åtte søsken, nabounger og slekt rundt spisebordet.

– Fikk du frivilligheta inn med morsmelka?

– Far min døde da jeg var liten, så jeg ble tidlig bevisst på hvor viktig fellesskapet er. En delt sorg er en halv sorg og en delt glede er en dobbel glede. Men frivilligjobbinga kom først etter jeg fikk barn. Som ung var det mest party party, slik det skal være. Alvoret og jobbinga kommer tidsnok, den.

– Utrolig hvor vanvittig lite som skal til

Til daglig jobber Trond som meteorologikonsulent for på Vervarslinga. På spørsmål om hvor han finner tid til alt det frivillige arbeidet, trekker han på skuldrene, og sier at han har tid til det han har tid til. Har han ikke tid eller foretrekker en kveld i godstolen eller på fjellet, sier han ifra om det.

– Jeg er nok snill. Jeg syns det er mye bedre å gi enn å få. Men jeg er også flink til å slappe av og å si nei når det er noe jeg ikke vil eller har tid til.

– Så du er ikke dumsnill?

– Nei, det er jeg ikke. Sier jeg nei, forstår alle at det er et nei. Og så har det hendt at det har blitt et ja likevel, men det er når folk jeg kjenner ringer igjen og jeg skjønner at de er i beite. Da sier jeg ja likevel, sier Trond og fortsetter:

– Det koster meg egentlig ingenting å hjelpe. I stedet for å sitte stille i to timer, vil jeg heller bruke tida mi på å hjelpe noen. Det er utrolig hvor vanvittig lite som skal til for å gi stor hjelp. Skal man legge en taklist, kan en liten finger som holder den på plass gjøre en utrolig forskjell, det skal ikke så mye til. Det syns jeg er en god metafor for det frivillige arbeidet jeg gjør.