Regjeringspartiene er enige med SV om revidert nasjonalbudsjett.
Tirsdag formiddag presenterte de tre partiene hva de har kommet frem til.
Den endelige versjonen av forliket viser at 2,65 milliarder kroner er flyttet om på i det opprinnelige forslaget. Utgiftene øker med over 2 milliarder.
Over halvparten av inndekningen i forliket kommer fra utsettelsen av karbonfangstanlegget på Klemetsrud i Oslo. Der spares det 300 millioner kroner, mens den totale inndekningssummen i budsjettforliket er på 561,6 millioner kroner.
Totalt øker budsjettunderskuddet med 1,5 milliarder, viser tallene.
– Sammen med SV har vi nok en gang fått flertall for et viktig budsjett som gjør at Norge er bedre forberedt på fremtidens utfordringer, sier Eigil Knutsen, leder av finanskomiteen for Arbeiderpartiet.
Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson i Senterpartiet sier det har vært viktig for partiet å sikre stabilitet for norsk næringsliv.
– I tillegg har vi sikret nødvendige løft for de som har minst i en vanskelig tid, sier han.
Økt barnetrygd
Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV, sier partiet har fått dreid budsjettet i en mer omfordelende og miljøvennlig retning.
– SV har gjort det vi sa vi skulle gjøre: Vi har fått gjennomslag for betydelige grep for fordeling og miljø. Vi har fått gjennomslag for ambisiøse tiltak som reduserer ulikhet og hjelper i dyrtiden. Og vi får samtidig til kraftige klimakutt og viktige grep for grønn omstilling, sier Kaski.
Hun viser til at SV har fått gjennomslag for økte ytelser, deriblant økt barnetrygd. Den vil bli 200 kr mer i måneden til familier med barn over 6 år. Det vil koste staten 920 millioner fra 1. juli, som gir en årlig økning i utgifter i underkant av 2 milliarder kroner.
I tillegg øker sosialhjelpssatsene med 10 prosent. Det vil koste 284 millioner kroner fra 1. juli. Det gir et en årlig økning i utgiftene på i overkant av 500 millioner kroner.
– Setter fart på det grønne skiftet
Blant de grønne tiltakene SV har fått gjennomslag for, inngår elektrifisering av oljeinstallasjoner ved hjelp av havvind og en økning i statens bidrag til nye kollektivprosjekter.
– Vi setter fart på det rettferdige grønne skiftet. I høst skal regjeringen komme med en virkemiddelpakke for grønn omstilling av norsk industri og neste år kommer tiltak for å kutte klimagassutslipp gjennom elektrifisering av oljeinstallasjoner med havvind, sier Kaski.
SV-politikeren mener pakken totalt sett står seg i hele landet, men innrømmer at det har vært vanskelig å få med regjeringen på grønne tiltak.
– Ja, det har det. Vi har brukt lang tid på miljøpolitikk, for det er ingen hemmelighet at det er stor politisk avstand mellom SV og regjeringen på dette.
Ap: – Ikke utfordrende for arbeidslinja
Knutsen i Arbeiderpartiet sier de viktigste temaene i år var størrelsen på forliket, samt klima og miljø.
Sistnevnte er «krevende» mellom Ap, Sp og SV, sier han. Derfor er også regjeringen ekstra fornøyd med å komme til enighet om saker på dette feltet.
– Biodrivstoff og havvind på sokkelen blant annet. Det har vært fint å oppleve at vi har samme ambisjoner der, sier Knutsen.
Både arbeidslinja og inflasjon ble nevnt flere ganger på pressekonferansen.
– Hva tenker du at det nå går mer penger til trygd og sosiale støtteordninger nå som vi går mot høyere renter?
– Økt sosialhjelp er ikke noe som utfordrer arbeidslinjen enn så lenge, sier Ap-politikeren.
Han viser til at sosialhjelp er en midlertidig nødhjelp til de som er tomme for penger.
– Det er etter mitt syn ikke utfordrende for arbeidslinja i det hele tatt.
Sp: - Mye av luften i offentlig sektor borte
Også Pollestad fra Senterpartiet sier diskusjonene om miljø og natur har vært tøffe.
– Diskusjonene om miljø og natur har vært tøffe. Der er det stor uenighet. Så har vi vært opptatt av å holde totalen mest mulig nede, sier han.
– Dere fikk disse 300 millioner i inndekningen gratis av Klemetsrud. Hva tenker du om resten av inndekningen? Er det noen kameler å svelge der?
– Det ene er at på grunn av den store kostnadsveksten har vi vært nøye med å gå igjennom inndekningen selv. Hadde vi eksempelvis tatt økt utbytte fra Statkraft nå, så hadde det vært totalt useriøst.
Pollestad sier at 2022 var et år der offentlig sektor hadde en kraftig innsparing på grunn av forskjellene mellom prisvekst og priskompensasjon.
– Da tok en jo egentlig ned offentlig sektor med 20-25 millioner kroner. Mye av den luften som var i offentlig sektor under Solberg sin tid er borte nå, sier SP-politikeren.
Uenighet rundt flere forslag til inndekning
På spørsmål om hvor mye penger SV egentlig har klart å fordele, dersom man ser bort fra Klemetsrud-beløpet, sier Kaski at disse pengene hadde blitt nysalderingspenger uansett.
– Planene er lagt midlertidig på is. Derfor tenkte vi at det er fint å bruke disse pengene nå fremfor at de går bort i saldering i høst.
– Var det det regjeringen ville?
– Vi hadde ikke det i vår inndekningforslag. Men beskjeden om Klemetsrud sine fryspenger kom i forbindelse med at revidert ble lagt frem, så vi har ikke hatt oversikt over hvor mye penger vi kunne bruke.
– Men da er det forslag til inndekning dere har hatt som har forsvunnet?
– Vi har hatt mange forslag til inndekning som har forsvunnet her, der det har vært stor politisk uenighet, sier Kaski.
Jekket opp oljepengebruken
Det var i mai regjeringspartiene la frem sitt budsjettforslag.
I det reviderte budsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert.
Forslaget innebar å bruke 56 milliarder mer oljepenger enn det som var anslått i høst.
En oljepengebruk på 372,6 milliarder kroner i inneværende år, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, tilsvarer tre prosent av Oljefondets verdi.
Det er det samme som det selvpålagte taket for oljepengebruk over tid, også kalt handlingsregelen.