Vi er enige i at kurs- og gradstilbud ved jevne mellomrom må vurderes for å sikre at universitetet forblir relevant med tanke på samfunnets behov, og ikke minst holde følge med intellektuelle og akademiske utviklinger. Men det virker for oss som om universitetsledelsen og det strategiske utdanningsutvalget er fullstendig destruktive og negative i sin visjon for UiT.
Den siste rapporten anbefaler blant annet å avvikle bachelorgradene i allmenn litteratur, arkeologi, kunsthistorie, fransk, tysk, musikk og drama, filosofi og russiske studier og anbefaler også å gi språkprogrammene innen nordisk, russisk og spansk to års «prøvetid». Motivasjonen for disse drastiske tiltakene synes å være lav studentrekruttering og lav gjennomføringsprosent.
Man venter ikke, og kan ikke vente, god rekruttering til humaniora i det rådende sosiale og økonomiske klima. Dessuten vil det å avvikle programmer (istedenfor å støtte dem og hjelpe dem til å fungere bedre) føre til at viktig kunnskap simpelthen forsvinner fra de lokalsamfunnene UiT er satt til å tjene.
Universitetet i Tromsø ble grunnlagt i den hensikt at det skulle bli et av Norges «breddeuniversiteter» og sikre at Nord-Norge forblir et levende område med gode utviklingsmuligheter bygget på den ekspertisen et breddeuniversitet kan levere. Å avvikle sentrale (men små) programmer i humaniora hindrer oss i å oppfylle forpliktelsen til å være et breddeuniversitet, og er et steg på veien til å bli nok et provinsielt universitet som begrenser seg til å tilby praktisk trening til noen avgrensede yrkesaktiviteter.
Men hvordan kan man i det hele tatt tenke seg at et menneske kan leve i Nord-Norge og ikke ha muligheten til å ta en bachelorgrad i filosofi eller nordisk, for eksempel?
Vi som underviser i humaniora, er overbeviste om at humaniora er viktigere enn noen gang i dagens verden med dens økonomiske press, globalisering, økende mistenkeliggjøring av fremmede og klimaendringer som truer oss alle. Å drive et universitet som om det var et slags forretningsforetagende, er en trussel mot humaniora og derfor også mot selve vår menneskelighet.
Selv om det kanskje er få som fullfører et helt studieløp i for eksempel filosofi, finnes det mange andre som nyter godt av filosofikurs og forelesninger ved dette universitetet. Hvis UiT ikke lenger tilbyr kurs i kunsthistorie, filosofi eller teologi, vil de som føler at deres liv berikes gjennom å studere slike emner (selv uten å ta en endelig eksamen) flytte til Oslo og gå tapt for vår landsdel (blant personer som har studert filosofi på bachelornivå, finner vi blant mange andre Aung San Suu Kyi og Wes Anderson).
Vi snakker her også om de mange som interesserer seg for humanistiske emner, selv om deres hovedstudium eller yrkesaktivitet ligger på et helt annet område. Vi bør ikke vurderes ut fra antallet uteksaminerte kandidater vi produserer, men ut fra verdien av våre kjernekurs innenfor det samlede universitetsmiljø og også i universitetets nærmiljø i Nord-Norge.
Det er ingen som er uenige i at vi skal ha nøkkelområder hvor UiT bidrar med forskning og ekspertise som er unik i Norge. Derfor har det helt korrekt blitt lagt vekt på samisk og problemstillinger knyttet til Arktis. Men vi må ikke bare tenke på hva vi kan tilby verden utenfor, men også på hva vi selv trenger for å skape et sunt, levende, velinformert og engasjert samfunn her i nord, uten kulturell avhengighet av Oslo.
Vi oppfordrer universitetsledelsen til å vurdere sine valg nøye og bekrefte verdien av humaniora på UiT. Det er ironisk at denne fattigsliggjøringen av universitetet skal komme samtidig med at Tromsø by er i voldsom vekst og det bygges overalt. Samtidig med at byen vokser som aldri før, står vi i fare for å gå fra å være Nordens Paris til å bli et mye mindre sted, bare med mer trafikk.
PS: Dette innlegget er sendt som et åpent brev til universitetsledelsen, og har per 26.oktober klokka 12:30 foreløpig mottatt underskrifter fra følgende personer:
Gillian Ramchand, professor i lingvistikk
Tarald Taraldsen, professor i lingvistikk
Laura A. Janda, professor i russisk
Lill Tove Fredriksen, førsteamanuensis i samisk litteratur
Christian Beyer, stipendiat i dokumentasjonsvitenskap
Arve Hansen, stipendiat i russisk kultur
Tore Nesset, professor i russisk språkvitenskap
Øyvind Stokke, førsteamanuensis i filosofi
Randi Lise Davenport, førsteamanuensis i spansk litteratur og kultur
Mikhail Voronov, universitetslektor i kvensk og finsk
Synnøve des Bouvrie, professor emerita i gresk, latin, antikkens kultur
Leena Niiranen, professor i finsk
Laura Virginia Castor, professor i engelsk litteratur og kultur
Aboubakar Ouattara, førsteamanuensis i fransk språkvitenskap og frankofoni
Holger Pötzsch, førsteamanuensis i medie- og dokumentasjonsvitenskap
Maria Nordrum, stipendiat i russisk språkvitenskap
Gerd Bjørhovde, professor emerita i engelsk litteraturvitenskap
Beate Lindemann, professor i tysk språkvitenskap
Franziska Jensen, stipendiat i fremmedspråkdidaktikk
Stephen F. Wolfe, førsteamanuensis i engelsk litteratur og kultur
Hilde Brox, stipendiat, engelsk/pedagogikk
Åsne Ø. Høgetveit, ph.d-student i russisk kultur
Einar-Arne Drivenes, professor emeritus i historie
Laila Oskarsson, universitetslektor i samisk språkvitenskap
Ola Goverud Andersson, stipendiat på Institutt for historie og religionsvitenskap
Stefan Holander, førsteamanuensis i engelsk litteratur
Kristine Bentzen, professor i engelsk og nordisk språkvitenskap
Henrik Gustafsson, førsteamanuensis i medie- og dokumentasjonsvitenskap
Marta Velnic, stipendiat i lingvistikk
Ragni Vik Johnsen, stipendiat i nordisk språkvitenskap
Øystein A. Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap
Anna-Riitta Lindgren, professor emerita i finsk
Astrid Mellem Johnsen, stipendiat i historie
Hallvard Tjelmeland, professor i historie
Peter Svenonius, professor i engelsk språkvitenskap
Åse Mette Johansen, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap
Jukka Nyyssönen, forsker i historie
Christine Smith-Simonsen, leder for Senter for fredsstudier
Annelise Brox Larsen, førsteamanuensis i engelsk
Lena Ingilæ Landsem, stipendiat i historie
Roe Fremstedal, professor i praktisk filosofi
Sigurd Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi
Roxana Sarion stipendiat i spansk litteratur og kultur
Justin Parks, førsteamanuensis i engelsk litteratur og kultur
Monica Sætermo, stipendiat i nordisk språkvitenskap
Trine Eide, stipendiat i sosialantropologi
Anka Ryall, professor emerita i kjønnsforskning
Svetlana Sokolova, førsteamanuensis i russisk språkvitenskap
Silje Solheim Karlsen, førsteamanuensis i nordisk litteratur
Ellen Mentzoni, universitetslektor i engelsk språkvitenskap
Tor-Ivar Krogsæter, forsker og vitenskapelig assistent (RHD) og antikkhistoriker
Joe Collins, stipendiat i lingvistikk
Juliane Bockwoldt, stipendiat i medie- og dokumentasjonsvitenskap
Natalia Mitrofanova, forsker og doktorgradstudent i lingvistikk
Eirin Gamst-Nergård, universitetslektor i pedagogikk, ILP
Lisbeth Bergum Johanson, førstelektor i samfunnsfag