Den digitale kampanjen, #ViForventerMer, initiert av Barselopprøret, brer om seg i sosiale medier akkurat nå.
Nesheim og ektemannen Per Brehmer opplevde marerittet da deres datter Olina Bodil Brehmer Nesheim døde etter en dramatisk fødsel, bare fire dager gammel på Ullevål sykehus, i juli 2021.
Én av årsakene var at legene og jordmødrene hadde for mye å gjøre, blir det slått fast i en rapport fra Helsetilsynet.
Avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ingerid Herstad Nygaard, har tidligere understreket overfor NRK at det er vanskelig å vurdere i hvor stor grad dette spilte inn.
– Kvelden den 1. juli mens Warholm tok verdensrekord fløy Olina ut av kroppen sin og tok hjertene våre med storm. Der finnes hun med oss for alltid. Min første morsmelk kom mens datteren vår døde i armene mine, forteller Nesheim.
– Et kjøttstykke på en slakterbenk
Det var mye som gikk galt da ekteparet ventet sitt første barn for litt over to år siden. Fødselen ble igangsatt mot slutten av svangerskapet, fordi Nesheim hadde begynnende svangerskapsforgiftning.
Babyen lå i seteleie, og det ble på forhånd informert om at paret skulle følges ekstra tett opp på grunn av dette. Men slik ble det ikke.
– Det var helt kaos på fødeavdelingen den dagen, med to andre keisersnitt samtidig som at jeg var i aktiv fødsel. Det gjorde at min friske baby Olina måtte bøte med livet, sier hun.
– Vi hadde én jordmor som var der hele tiden med oss. Men alt skjedde så fort og hun trengte hjelp, men alle legene var opptatt. Legene kom til slutt, men da var det for sent. Det meste gikk egentlig galt da Olina kom til verden, sier Nesheim.
Da alarmen gikk og Nesheim må hastes av gårde til operasjonssalen for et akutt keisersnitt, blir en livløs jentebaby hentet ut av magen.
– Jeg følte meg som et kjøttstykke på en slakterbenk, fortsetter hun.
Det tok 18 minutter å gjenopplive henne, men hun fikk så store hjerneskader at hun aldri våknet. Fire dager senere dør hun i armene til mamma.
– Dødsdagen hennes var egentlig den fineste dagen vi hadde med Olina. Jeg hadde henne hud mot hud, og det var da morsmelken kom. Det var helt jævlig, men også fint. Det føltes som om jeg var en del av en historie i en bok jeg ikke hadde lyst til å lese, forteller Nesheim som ble mamma på nytt i 2022.
– Ønsker du og mannen din flere barn?
– Ja. Det skal vi ha. Salve må ha søsken som lever.
Ullevål: Ufattelig trist
Leder for Fødeavdelingen ved OUS, Miriam Nyberg, omtaler hendelsen fra 2021 som ufattelig trist.
– Vi har den dypeste medfølelse for paret og det de har gjennomgått. Fødeavdelingen har vært i tett dialog med Helsetilsynet og de pårørende i denne saken for å forebygge at slike uønskede hendelser gjentar seg. Ved samtidighetskonflikter er prioriteringer viktig, og vi jobber kontinuerlig med å sikre at riktig kompetanse brukes der de medisinske behovene er størst.
– Selv om det kan forekomme at ting går galt er det viktig å understreke at det er trygt å føde på sykehus i Norge, og hos oss ved Oslo universitetssykehus, sier hun.
– Det er ingen politikere som lytter
Det er to utløsende faktorer til at #ViForventerMer oppsto. Det forklarer leder i Barselopprøret Aïda Leistad Thomassen, som er initiativtager bak kampanjen.
– Det første var da klinikksjef ved kvinnehelseklinikken UNN, Rolv-Ole Lindsetmo, uttalte at fødekvinner i dag har for store forventninger. I tillegg opplevde vi at Erna Solberg og Jonas Gahr Støre unnlot å svare på spørsmålet til Renate som mistet sitt ufødte barn på UNN i sommer.
– Hun spurte hva politikerne skal gjøre for at ingen andre skal havne i samme situasjon som henne, så svarer Erna og Jonas at Norge har svært lav dødelighet blant mor og barn, som vi jo så klart er glade for, så derfor er ting egentlig bra.
Kampanjen gir kvinner en kanal hvor de kan gi uttrykk for hvilke forventninger de har til sin egen fødsel og barseltid. Historiene som deles gir innblikk i hvilke problemer som finnes der ute.
– Hvem sitt ansvar er det å sørge for at noe skjer?
– Vi trenger at de politiske partiene tar dette på alvor og utvikler politikk i tråd med det norske kvinner forventer. Måten norske sykehus blir driftet på er et politisk ansvar, og for å få til endring trenger vi politikere som virkelig lytter.
– Basert på det Støre og Solberg sa på NRK, virker det ikke som at de gjør det. Vi håper at denne digitale kampanjen kan bidra til at de leser seg opp på hva norske kvinner opplever i Norge i dag, og at det skjer en endring.
I gang med full gjennomgang
Statsminister Jonas Gahr Støre sier at det gjorde dypt inntrykk å høre Renates historie.
– Dette skal ikke kunne skje. Tilsynsmyndighetene gjennomgår nå saken for å få fram hva som har skjedd og hva som sviktet. UNN må se på det undersøkelsen viser for å forebygge at alvorlige hendelser skjer.
Han forteller videre at regjeringen har satt i gang en full gjennomgang av føde- og barseltilbudet, og ser blant annet på organisering og tilgang på fagfolk.
– Vi må sørge for at det er god rekruttering av leger og sykepleiere og at det er nok utdanningsstillinger som jordmødre.
Høyre: Ikke bra nok
Sandra Bruflot i Høyre, medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, svarer følgene til kritikken som rettes mot dem.
– Når kvinner reagerer på at de må føde på gangen uten smertelindring handler ikke det om at forventningene våre er for store, da er ikke bemanningen og tilbudet til fødende bra nok. Da bør man starte der, i stedet for å legge dette over på kvinnene som skal føde barn.
Bruflot peker på flere ting som må gjøres for å styrke fødsel- og barselomsorgen.
– Sykehusene må ha gode beredskapsplaner og bemanning som gjør at man kan håndtere «toppene» når mange barn kommer til verden samtidig, som på sommeren. Vi må utdanne og beholde flere jordmødre, og se på hvordan føde- og barselomsorgen finansieres.