– Vi har holdt oss på en ganske stabil prosent i mange år. I år har vi dessuten et veldig bra kull som gikk ut av videregående, der snittet var høyt og veldig få strøk, forklarer Åshild Antonsen Broks, avdelingsleder ved Kongsbakken videregående skole.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 18,2 prosent av alle elever som startet på videregående skole i Tromsø i 2009 ikke hadde fullført studieløpet fem år senere. Det er flere enn landet sett under ett, der andelen er på 16 prosent.

Stabilt

Ved Kongsbakken er statistikken slett ikke så dyster, ifølge rektor Kjell Olav Mentzoni.

– Vi ligger godt an. Den endelige statistikken for i år er ikke klar før til høsten, men de siste årene har vi hatt en gjennomføringsgrad på mellom 85 og 87 prosent, forklarer Mentzoni, som har vært rektor på Kongsbakken siden 2010.

Ifølge ham er det først og fremst yrkesfagene som drar ned statistikken.

– Yrkesfagene har de største utfordringene, men vi kan selvsagt også bli bedre. Det vi ser er at stadig flere blir nødt til å ta utdannelsen over flere år enn det som er normert tid. Vår største utfordring er derfor å følge opp de som sliter.

Mentzoni mener det er flere grunner til dette.

– Det er mange som sliter med fysiske eller psykiske plager som gjør at de ikke har kapasitet til å gjennomføre skolen på normert tid. Dette gjelder for eksempel elever som får ME, noe vi ser flere av nå enn tidligere, påpeker han.

Dårligere enn snittet

Totalt 863 elever fra Tromsø startet videregående opplæring i 2009. Av disse sluttet hele 157 stykker i løpet av de neste fem årene. Dermed viser statistikken at hver 5,5 elev fra Tromsø sluttet på videregående skole.

I tillegg var det 10,7 prosent som fullførte, men som ikke besto. Til sammen betyr det at totalt 29 prosent av Tromsø-elevene ikke fullførte videregående. Statistikken viser også at nesten fem prosent fortsatt var registrert som ”fortsatt i opplæring” etter fem år.

Det betyr at kun 66,3 prosent av elevene fullførte og besto videregående opplæring. For Norge sett under ett er denne andelen på 70,8 prosent.

For få lærlingplasser

Ved Breivika videregående skole tilbyr de opplæring i elektrofag, helse- og oppvekstfag, medier og kommunikasjon, restaurant og matfag, samt teknisk og industriell produksjon

– Statistikken viser at vi får stadig flere elever gjennom videregående opplæring. Selv om det går sakte fremover, er tendensen de siste fire-fem årene entydig, forklarer rektor Asbjørn Rikardsen.

Han mener det er flere årsaker til at det først og fremst er yrkesfagene som bidrar til den dystre statistikken.

– Det er mange årsaker til dette, men frafallet på yrkesfag skjer som oftest i tidsrommet mellom det toårige utdanningsløpet og før elevene kommer ut i lære. En av de store utfordringene her er å finne lærlingplass til alle, påpeker rektor ved Breivika.

Komplekse forhold

Eva Sparrmann, rektor ved Breivang videregående skole, mener det er lite hensiktsmessig å se skolen under ett, da Breivang tilbyr både studiespesialisering, i tillegg til yrkesfagene medier og kommunikasjon, design og håndverk, service og samferdsel og helse- og oppvekstfag.

– For eksempel har design og håndverk er gjennomføringsprosent på omtrent 33 prosent. Dette tallet blir imidlertid veldig upresist fordi de elevene som gjør omvalg eller gjør kryssløp etter det andre året, ikke fanges opp av statistikken, forklarer hun.

Sparrmann er derfor klar på at det er komplekse forhold som fører til at yrkesfagene kommer dårlig ut.

– Vi ser imidlertid at det har blitt en liten forbedring her de siste årene, selv om den ikke er så stor.

Rektor: Eva Sparrman ved Breivang videregående skole. Foto: Breivang vgs.