13. april 1976. 71 gr 41 min N, 16 gr 10 min V. Vestisen. Etter tre uker fast i isen har stålhard is nettopp blitt skrudd gjennom skroget på ishavsskuta «Fortuna» og vannet fosser inn. Skuta ligger midt i isødet og langt fra hjelp. Dette er en situasjon som ville fått de aller fleste av oss til å innta fosterstilling. Men ikke mannskapet på «Fortuna». Rolig tar de kontakt med redningssentralen i Bodø og sitt eget rederi, Rieber & Co. De ber blant annet om nødutstyr, varme klær, soveposer, ovner og proviant.
Forlist i Vestisen
På forsiden av bladet «Tromsø» 14. april 1976 kan man lese følgende overskrift:
– «Fortuna» forlist i Vestisen i går kveld
Dette er «breaking news» som det heter på godt norsk og hele saken er gjengitt på første side – en utenkelig strategi i dag hvor førstesida er lokkemidlet som skal få leserne til å kjøpe avisa. I folkeopplysningens navn var det imidlertid så absolutt på sin plass.
Holdt på plass av is
I artikkelen ble det spekulert både i luftevakuering og at mannskapet måtte gå over isen til en av de nærliggende skutene som også lå fast i isen, men til slutt var det «Kvitungen» som klarte å forsere isen og komme seg fram til de skipbrudne. Isforholdene som holdt skuta på plass til tross for lekkasjene hadde endret seg og isen slapp. Da sank båten, men sørget sannysnligvis også for at «Kvitungen» kunne komme mannskapet som ventet på isen til unnsetning.
Ødelagt og reparert
Etter selve redningsaksjonen ble mannskapet overført til ei annen ishavsskute, «Polarsirkel», som var på hjemtur. I tillegg til mannskapet sørget denne skuta også for sleping for skuta «Furunak» som hadde fått en alvorlig maskinfeil.
Slik endte «Fortuna» – skuta som gjerne ble omtalt som dronninga i Rieberflåten – sine dager. Hun ble bygd i 1884 og i 1924 ble hun ødelagt i Vestisen for første gang. Da ble hun reparert og det viste seg altså at hun hadde ennå et halvt århundre igjen i seg.
Les også: Fortuna-mannskapet i 1956