Rettssaken pågår mot demonstrantene som deltok i Fosen-aksjonen våren 2023. De tiltalte er 18 personer som nektet å vedta bøtene de fikk, for å beleire flere departement.
Aktor i saken, Stian Hermansen, åpnet rettsdagen med å si at påtalemyndighetene frafaller tiltalen for fem tiltalte. Mens de fleste av de tiltalte ble båret bort av politiet og fikk gå, ble disse fem pågrepet og satt i glattcelle.
Det har oppstått full forvirring i retten. Den ansvarlige politiadvokaten og politibetjenten for oppdraget vitnet og ga motstridende forklaringer om hvem som ga ordren.
Derfor har aktor bedt om at tiltalen frafalles.
– Dette har jeg også tenkt en del på i natt, sa tingrettsdommer Kim Heger om usikkerheten.
– Det har oppstått en bevistvil om hvem som tok beslutningen om å pågripe, nå ett år etter. Det får betydning for vurderingen av forholdsmessigheten av statens inngrep, sier aktor Hermansen til VG.
– Hvorfor ble dere ikke klar over det før?
– Det er bevisførelsen i retten som gjelder og de spontane forklaringene, og der får man som regel mer utfyllende forklaringer enn det vi har i dokumentene, sier aktor.
Denne endringen kom som en stor overraskelse i rettssaken, der energiminister Terje Aasland (Ap) vitnet om sin rolle.
Ble pågrepet på sin første dag
Elen Krogh Ravna deltok i aksjonen for første gang, den dagen hun ble båret bort fra Finansdepartementet og pågrepet.
– Det var så uforventet at det skulle skje, og det var kanskje det verste med hele pågripelsen. Det var ingen av oss som forsto hva som skulle med skje med oss, sier Ravna.
Mens de andre aksjonistene ble båret bort og sluppet av politiet, ble denne gruppen aksjonister tatt med i glattcelle. Ravna reagerer på at politiet sier de valgte å pågripe dem på grunn av fare for gjentakelse.
– Det er ingen jeg vet om som hadde blitt båret bort før, så hva baserer de det på? Det var en kaotisk pågripelse som føltes veldig urettferdig, sier Ravna.
Selv om hun nå vil frikjennes, har de fem valgt å bli værende i rettssalen.
– Det er veldig fint og en stor lettelse, men det sitter fortsatt 13 stykker som ennå sitter på tiltalebenken, og jeg tenker at de også bør bli frifunnet. Det har vært nødvendig å aksjonere, sier Ravna.
I den første pausen i retten kom det spontan applaus fra rettssalen og de fem som nå er frikjent samlet seg til en klem.
– Det var skummelt og emosjonelt. Situasjonen var preget av veldig mye kaos, med flere politifolk involvert og ulike beskjeder hele veien. Jeg er ikke overrasket over at de ikke hadde kontroll på hvordan den beslutningen ble tatt, sier Elise Åsnes i organisasjonen Spire, som også er blant de fem.
– Utrolig lettet
Ella Marie Hætta Isaksen var med på å planlegge aksjonen. Hennes lillesøster, Ayla Iselin Hætta Isaksen, hadde ikke vært involvert i planleggingen da hun ble pågrepet.
Det har vært tungt også for storesøsteren, har Ella Marie fortalt. Nå er Ayla Iselin blant de fem som blir frikjent.
– Jeg er utrolig lettet over å se min lillesøster og de fire andre modige aktivistene som demonstrerte utenfor Finansdepartementet bli frikjent i dag. Det har føltes veldig tungt og urettferdig at det var kun de som ble satt på glattcelle, og dermed er det ekstra fint at de skal slippe å vente på en dom i flere uker, sier Ella Marie Hætta Isaksen i uttalelsen.
– Dette viser også viktigheten av at vi som menneskerettighetsforkjempere faktisk prøver disse påleggene fra politiet for retten, og at vi ikke bare finner oss i at det er ulovlig å demonstrere mot menneskerettighetsbrudd.
Les mer om hvordan de planla aksjonen kalt «Endgame»
Aasland: - Vi har beklaget
Forsvaret har kalt inn energiminister Terje Aasland (Ap) som vitne i retten. Et sentralt tema for saken er om aksjonene førte til fremgang og løsning i den betente konflikten.
Aksjonsgruppen mener det var nødvendig å gå til drastiske skritt for å tvinge frem en beklagelse og få fortgang i saken. Det har statstminiser Jonas Gahr Støre (Ap) avvist.
I retten vil ikke Aasland si at han beklaget overfor familiene og økte tempoet i arbeidet for å få en løsning, som en følge av aksjonene.
– Hadde du ikke grunnlag for å erkjenne at det var et menneskerettighetsbrudd før? spør advokat Olaf Halvorsen Rønning, som forsvarer aktivistene.
– Jeg vil si erkjennelsen av at vi måtte gjøre endringer, kom umiddelbart etter at Høyesterett avsa sin dom. Så er det klart at intensiteten og oppmerksomheten skapt av demonstrasjonene, det fikk mer blest om saken.
Reindriftsutøverne fra Fosen kom til Oslo og gikk i møte med regjeringen.
– Vi mente at det var riktig å beklage overfor reindriftssamene da vi fikk et møte dem dem, sier Aasland.
Det var ikke første gang at regjeringen satte seg ned med dem, for like etter Høyesteretts dom, var daværende energiminister Marte Mjøs Persen på Fosen.
Det kom ingen beklagelse da, bekrefter leder for Sør-Fosen sïjte, Leif Arne Jåma.
– Hun sa at hun forsto oss, men det kom ingen formell beklagelse. Den kom først da vi var i Oslo i fjor, vi var heller ikke kjent med på forhånd at det skulle komme en beklagelse, sier Jåma.
Han ønsker ikke kommentere Aaslands forklaring, men sier at for familiene på Fosen var det aksjonene som endret alt.
– Det var helt avgjørende.
Demonstrasjonene begynte 500 dager etter at dommen kom fra Høyesterett. Ifølge Aasland kom beklagelsen uavhengig av aksjonene, som da hadde pågått i flere dager.
– Hvorfor brukte dere 500 dager på å planlegge en beklagelse? spurte tingrettsdommer Heger, som presset statsråden på spørsmålet flere ganger.
– Vi brukte 500 dager på å forberede et nytt forvaltningsvedtak og lage et utredningsprogram. Den 2. mars kom reindriftssamene til Oslo og fikk et møte dem dem, og vi mente det var naturlig å beklage da, svarte Aasland.
På gjentatte spørsmål om hvorfor beklagelsen kom under demonstrasjonene - og ikke før, svarte han det samme:
– Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor beklagelsen ikke kom før. Utgangspunktet er at vi har erkjent at vi måtte fatte et nytt vedtak. Vi har beklaget overfor reindriftssamene på Fosen da vi møtte dem, og mente det var naturlig å gjøre det.
Aasland bekrefter at aksjonene sluttet etter at beklagelsen kom.