SENTRUM: Tirsdag sparket Kirkens Bymisjon i gang kampanjen «Gled en som gruer seg til jul». Det inspirerte Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe til å åpne lommeboka og donere kommunestyregodtgjørelsen for desember til kampanjen. Han oppfordret samtidig de 42 andre medlemmene av kommunestyret til å gjøre det samme.
Les også: Røymo får kritikk for håndtering av fagforeningsutvalg.
Høy kompensasjon
– Dette er en kampanje jeg har støttet i flere år, og jeg synes det er kult å kunne oppfordre resten av kommunestyret til å melde seg til tjeneste, sier Bøe.
– Får dere for høy kompensasjon når det er så enkelt å gi bort alt?
– Ja, jeg mener vi får altfor mye penger for å sitte i kommunestyret. Også derfor er det viktig å kunne gå foran som et eksempel, og gi det man har mulighet til å gi, sier Bøe.
Les også: Høyre-politiker beskyldes for sabotasje: - En spinnvill påstand.
– Kan være tøft
Anni Skogman (Frp) tok raskt utfordringen fra Bøe, og har videreformidlet den til de andre representantene i Frp.
– Det er ikke akkurat første gang dette skjer, men jeg bidrar gjerne. Vi nærmer oss ei tid der alle liksom skal være så glade og fornøyde, men det er en del mennesker som er alene, og som ikke har det så lett når julen står for dør, sier Skogman.
Hun har tilbrakt flere julaftener alene, og har stor forståelse for dem som synes julen kan være mer vanskelig enn fin.
– Personlig har jeg ingen problemer med å være alene på julaften, jeg koser meg veldig da. Jeg har vært noen nyttårsaftener alene også, og det synes jeg var litt verre. Det er viktig å huske at de som er alene i jula ikke bare er alene på julaften, de er alene også de andre dagene. Det er det som er fint med aksjonen til Kirkens Bymisjon; de tar vare på mennesket, de stikker ikke en hundrelapp i hånda på dem og sender de på dør, sier Skogman.
– Tjener for mye
Også Sandra Borch (Sp) har tatt utfordringen, og hun er tydelig på at alle kommunestyremedlemmene bør gi desembergodtgjørelsen til organisasjonen.
– Det er et godt bidrag å kunne glede de som gruer seg til jula i Tromsø. Når man har økonomisk mulighet til å bidra, så bør man gjøre det. Vi går inn i en tid hvor familie og samhold står i høysetet, og da er det fint å kunne bidra til de som ikke har det samme nettverket som vi har, sier Borch.
