På Widding gård er May-Tove Widding spent på utfallet av jordbruksoppgjøret.
– Ja, vi er veldig spente på oppgjøret, men jeg håper de klarer å bli enige.
Hun husker godt kraftfulle protester fra tidligere år når forhandlingene har endt med konflikt.
– Vi håper å unngå demonstrasjoner i år. Det å slå ut melk, det vil vi ikke, det er jo mat, sier bonden på fastlandet.
På gården drifter de allsidig, både med sauer, kyr, grønnsaker og høner som produserer egg for markedet lokalt. I tillegg er både skoleklasser og barnehagebarn ofte på besøk. Hun vet svært godt at det å være bonde er en livsstil.
– Når du har ansvar for dyr 24–7 er det veldig vanskelig om man blir syk. Og trenger du avløser, får du ikke noen til å jobbe døgnet rundt. Du må passe på dyrene både sommer og vinter, sier hun.
Tidoblet pris
De har merket godt at både strømmen og kraftfor har blitt dyrere, men spesielt reservedeler til traktorer og andre maskiner har steget kraftig i pris.
– Noen deler til traktoren som kostet 1.000 kroner for to år siden, har gått helt opp til 10.000 kroner, sier hun, og legger til at det også skyldes at man nå må kjøpe flere deler samlet, og ikke enkeltvis som før.
Bøndene ber om 6,9 milliarder
Norges Bondelag har krevd 6,9 milliarder kroner, som tilsvarer en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk i jordbruket. 120.000 kroner går til å tette gapet mellom bøndene og andre grupper – et mål regjeringen har programfestet i Hurdalsplattformen.
Søyland viser til den ekstraordinære prisveksten de siste årene, og at det også for 2024 ventes økte kostnader på noen områder.
Samtidig anslår staten at prisene på gjødsel vil gå ned med 40 prosent. Det gir en redusert kostnad for jordbruket som er 360 millioner kroner lavere enn i jordbrukets beregninger, ifølge Søyland.
Får kompensasjon
Jordbruket har hatt en svakere inntektsutvikling og andre grupper en sterkere lønnsvekst enn forutsatt i fjorårets jordbruksoppgjør.
Bøndene ba om 888 millioner kroner i kompensasjon for tapte inntekter i årene fra 2021 til 2023. Det mener Søyland er rimelig, og de går med på dette kravet.
– Dette er en særskilt prioritering i tilbudet, sier hun.
Staten har prioritert budsjettøkninger fremfor økte priser, ifølge Søyland.
– Det er viktig for konkurransekraften til norsk matproduksjon og for å dempe presset på forbrukerprisene på mat, sier hun.
Statens tilbud vil isolert sett ha en effekt på matprisene på om lag 350 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning.
– Ikke nok
Norges Bondelag sier at tilbudet fra staten viser at viljen er til stede for å tette inntektsgapet, men avstanden er for stor.
– Skal vi fjerne tvilen i landbruket, slik at bonden fortsetter som matprodusent, trenger vi et kraftigere inntektsløft. Det må mer til for å fjerne tvilen hos bonden, sier leder Bjørn Gimming.
Rødt kaller tilbudet en hån mot bonden, og landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen mener regjeringen ikke tar innover seg den alvorlige situasjonen i landbruket.
KrF-leder og tidligere landbruksminister Olaug Bollestad mener tilbudet er langt fra godt nok.
– Det er mange bønder som teller på knappene nå. Når kun én av fire vil anbefale ungdommen en fremtid som matprodusent, er dette en alvorlig situasjon, sier hun og oppfordrer staten til å strekke seg.
– Ikke tid til skambud
Norges Bygdeungdomslag er enige med Bollestad.
– De 40.000 staten tilbyr i tetting av inntektsgapet, er ikke nok for å skape fremtidstro hos ungdommen som skal forsyne Norge med mat de neste årene, sier styreleder Henrik Nordtun Gjertsen.
MDG mener tilbudet er skandaløst lavt.
– Landbruksministerens jobb er å sørge for at Norge får matproduksjonen, selvforsyning og distriktsbosettingen vi trenger. Med dette tilbudet bidrar hun til det motsatte, sier Rasmus Hansson.
SV påpeker at et samlet storting har bedt regjeringen styrke matsikkerheten betydelig.
– Vi har ikke tid til skambud. Det er helt utrolig at vi ikke ser et bedre tilbud fra staten med Senterpartiet ved roret, sier landbrukspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes.
– Må kunne produsere mat her
May-Tove Widding peker på at når regjeringen sier deres tilbud vil føre til en gjennomsnittlig lønnsøkning på 19 prosent, utgjør det mindre i kroner og øre enn det virker som. Som bonde har hun et lavlønnsyrke. Samtidig har hun flere gode argumenter for hvorfor landbruket må holdes levende i nord.
– Det er kjempeviktig å opprettholde matproduksjonen i Nord-Norge. Forsvaret har også snakket om det. Får vi en krise, må vi kunne produsere mat her, sier Widding.