Som iTromsø tidligere har skrevet, fikk Inger-Helén Hjemvoll i fjor sommer nytt hjerte og nye nyrer etter flere år med sykdom.

I månedene som er gått, har hun tatt steg for steg i riktig retning, kroppen er blitt sterkere, hun har lagt på seg noen kilo, trener flere ganger i uken, og lever mer eller mindre som normalt.

Derfor var sjokket så voldsomt da telefonen fra Oslo kom ut av det blå.

– Jeg ble oppringt i mars, da hadde Rikshospitalet fått beskjed om viruset som min donor bar på. Det ble oppdaget ved at en av de andre som hadde fått et av vedkommendes organer, hadde fått symptomer på sykdommen. Dermed ble materialet fra donoren screenet på nytt, og da ble hepatitt-smitten oppdaget.

Hele saken kom som lyn fra klar himmel. Det hadde ikke på noe tidspunkt slått meg at noe slik kunne hende. Jeg kan ikke nekte for at jeg gikk rett i kjelleren, jeg begynte å sjekke på nettet hva hepatitt C er for noe og etter en time eller to ringte jeg tilbake til Rikshospitalet.

– Vil jeg dø av dette, spurte jeg legen.

– Nei det gjør du ikke, var svaret.

– OK, da kan vi gå videre. Jeg har vært gjennom så mye, at da skal jeg klare dette også.

Inger-Helén Hjemvoll hadde vært syk i mange år da hun for temmelig nøyaktig ett år siden ble lagt inn på Rikshospitalet. Hun hadde til og med vært død – i et bryllup kollapset hun med hjertestans. Heldigvis var det lege til stede på festen, og hun ble hentet tilbake til livet.

Utover høsten 2012 hadde hun store problemer, og det ble etter hvert klart for alle at det eneste realistiske alternativet var å bytte ut hjertet – og en nyre som hadde vært død i flere år.

Det var et annet sykehusuhell som gjorde behovet for transplantasjon akutt.

I oktober 2012 skulle hjertestarteren Inger-Helén hadde fått satt inn i 2007, byttes på Ullevål sykehus. Vanligvis en kurant sak, men denne gangen gjorde sykehusets folk en feil. De skadet den ene hjerteklaffen, slik at blod fra hjertet rant tilbake i lungene.

Den voldsomme optimismen og positive holdningen Inger-Helen har møtt alle vanskene sine med, har imponert mange. Ukjente tok blant annet kontakt med henne og tilbød sine egne nyrer da det viste seg at et familiemedlem av medisinske årsaker ikke matchet.

Gjennom hele sin sykdom har Inger-Helén vært åpen om sin tilstand – hun har delt sin tilstand på Facebook og stilt opp i en lang rekke intervjuer. Det har hun også gjort etter transplantasjonen. Men da hun fikk beskjeden om at hun var smittet med hepatitt C, så delte hun det kun med sin nærmeste familie og noen gode venner.

Nå mener hun imidlertid at det er riktig å fortelle også om den siste utviklingen.

– Jeg har sagt ja til å holde et foredrag på konferansen «Kvinner i tiden» her i Tromsø i dag. Der skal jeg snakke om fokus, mål og motivasjon i motgang. Da syntes jeg det ville være feil ikke å nevne også denne siste trøkken jeg har fått, derfor forteller jeg om det nå.

– Jeg deler ikke dette som en sutre-/tabbehistorie, men for å vise at feil begås, og at jeg må ta støyten for det som er gjort. Rikshospitalet har beklaget sterkt det som har skjedd. Det samme har det utenlandske sykehuset gjort. Jeg bærer ikke nag til noen av dem som har behandlet meg, eller sykehuset som sådan. Rikshospitalet har på alle måter opptrådt beskyttende og støttende i forhold til meg, og de bad selv om at jeg måtte søke om pasientskadeerstatning etter det som har skjedd.

Overlege Arne Andreassen ved hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet sier han aldri tidligere i sin karriere har sett noe tilsvarende som det Inger-Helén Hjemvoll har vært utsatt for.

– Ting som dette skjer veldig, veldig sjelden. Jeg har aldri opplevd det før. Hun har vært ekstremt uheldig, det er det ingen som helst tvil om, sier den erfarne kardiologen.

Det var Andreassen som ringte Hjemvoll og fortalte at det var oppdaget smitte hos en av de andre som hatt fått organer av hennes hjertedonor – et hjerte som kom fra en nylig avdød person ved et utenlandsk sykehus.

– Kan du forklare hva som har skjedd?

– På samme måte som mottakere av organer utredes for å utelukke forhold som gjør at de ikke kan opereres, blir donorer undersøkt for å utelukke underliggende sykdommer som gjør dem uaktuelle som givere.

Blodprøver inngår som et ledd i denne utredningen, en del av rutinen er å forsøke å finne antistoffer knyttet til ulike hepatitter, HIV eller ulike infeksjoner. Dette ble gjort, men man fant ikke hepatitt C antistoffer.

– Hvorfor ikke?

– Jeg har sjekket dette med hepatologisk ekspertise. Det kan skyldes at smitten hos donor var svært fersk, at man ikke hadde rukket å danne antistoffer. Det kan også ha vært så lave mengder virus i blodet at det ikke har vært nok til å stimulere antistoffutvikling.

Det kunne blitt oppdaget dersom man hadde gjennomført en såkalt PCR-undersøkelse av donorens blod. Det er en mer tidkrevende analyse, og gjøres normalt ikke hvis det ikke foreligger indikasjoner på underliggende sykdom.

Uansett er det som har skjedd svært sjeldent – og svært uheldig, sier Andreassen. Jeg vet at man på 90-tallet hadde et tilfelle der en donor hadde underliggende kreft, som ble overført til mottakere av ulike organer.

– Hva betyr det som har skjedd for Inger-Helén Hjemvoll?

– Hun må nå gjennom en halvårig behandling. Vi bruker nye og svært effektive medikamenter, og vi har stort håp om å slå viruset tilbake, enten ved at det fjernes, eller ved at det går i dvale, og blir liggende uvirksomt.

Inntil videre har hun ikke symptomer på sykdommen. Vi håper hun slipper det, sier Arne Andreassen.