Da reddet han nemlig 22 barn og tre ledere fra Krokelvdalen Idrettslag fra en katastrofal bussbrann.
Bussen var på vei fra turnstevne i Andselv og hjem til Troms; De kom seg imidlertid ikke lengre enn halvveis til Storsteinnes da Grøtta kjente lukta av brent gummi og olje. Han trodde først at det luktet eksos eller at motordekselet hadde forskjøvet seg. Da han stoppet bussen for å sjekke innså han at her var langt verre ting på ferde.
Flammene slo opp
– Da jeg stoppet bussen og vi ikke lenger hadde luftmotstand, slo plutselig flammene opp gjennom sprekkene rundt motordekselet inne i bussen. Det første jeg tenkte på var at det ikke fantes nødutganger bak i bussen. Jeg åpnet dørene foran, så skrudde jeg av strømmen, men alle barna måtte gå forbi den brennende motorkassen for å komme ut. Det var skremmende!, sier Grøtta til Bladet Tromsø; den 30. mai 1987.
Saken om Grøtta er vårt førstesideoppslag denne dagen med overskriften «Reddet 22 barn ut før bussen tok fyr».
Kunne ikke slokke
Bussjåføren tror at søvndrukne barn var en viktig faktor for at det ikke oppsto panikk.
– Da vi evakuerte bussen, var heldigvis mange av barna litt søvndrukne og flere oppfattet sannsynligvis ikke hva som var i ferd med å skje. Derfor ble det ingen panikk.
Så, med søvndrukne barn, flere uten sko, sto Grøtta og hans passasjer ved veikanten og så på at bussen deres brente. Det viste seg nemlig også at bussen ikke hadde brannslokningsapparat med seg.
Mulig katastrofe
Det fikk han låne fra en forbipasserende Tromsbuss. Da tok det bare et par minutter fø r Grøtta fikk slokket brannen som innen da hadde spredt seg inn i selve bussen.
Da brannen var slokket, tok Grøtta kontakt med redningsselskapet og fikk skyss til byen med bussen fra Tromsbuss.
– Jeg er sjokkert over at det ikke fantes brannslokningsapparat i bussen. Så vidt jeg vet er det påbudt. Hadde jeg visst at apparatet manglet, hadde jeg neppe kjørt. Det hele kunne utviklet seg til en katastrofe, konkluderte Grøtta.