I 1937 ble Carl E. Paulsens Amundsen-støtte avduket til stor ståhei. Tromsø hadde endelig fått en synlig eierskapsandel i «verdens største polarforsker», som Giæver kaller ham. Men hvem var han egentlig, denne Roald Engelbregt Gravning Amundsen (1872-1928)?

Hvem var Amundsen?

– Så mange store menn var små mennesker. Likevel må vi beundre dem for hvad de utrettet. Men nu Amundsen, hvordan var han?, skrev Giæver i «Tromsø» den 19. oktober 1935.

Til tross for at vår innleide bokanmelder var godt informert om Amundsens bedrifter – Giæver var nemlig selv en av ishavets menn – syntes han «beretningene hans fra de forskjellige ekspedisjoner har på mange måter vært så innbyrdes forskjellige.»

Men endelig kunne Giæver finne svaret han lette etter mellom bokpermene.

– Nu trenger jeg ikke lenger å spørre noen om hvordan Roald Amundsen var. Denne boka forteller mig det. Og hvordan det nu kunde ha sig, den gjør mig varm og glad.

Venn og medarbeider

foto
ANMELDER: John Giæver var selv en av Norges fremste ishavsfarere og satte i 1935 pris på anledningen til å lære mer om et av sine forbilder.

– Jei er tret av hoteller, skrev Amundsen til Zapffe da han takket ja til apotekerens invitasjon.

I sin anmeldelse brukte Giæver Amundsen og Zapffes vennskap som en motvekt til alle Amundsens nedturer: «Venner som svek. Et helt folk som glemte å være stolt.».

– I bokens forord sier Zapffe at han nærmest skrev boka for å glede sig selv. Ja, det er til å forstå at det må glede en mann å gjøre sin venn den siste vennskapstjeneste, skrev Giæver.

Beretningen om en venn

foto
I SORG: Fritz G. Zapffe og havnefogden går gjennom Storgata etter å ha deltatt i en sørgemesse i Den katolske kirke 13. september 1928.

– Den er helt enkelt en manns beretning om en venn og om et vennskap. En jevn og menneskelig beretning uten kruseduller. Derfor gir den så meget av mening til oss som gikk der og så på denne profilen. Vi som aldri fikk se mannen uten av stein eller bronse, – for oss har profilen nu fått liv, fortsatte han.

Selv om det har blitt skrevet mye om Roald Amundsen, slik Giæver forutså, mente «Tromsøs» anmelder at Zapffes bok for all ettertid ville bli stående som en bauta i litteraturen.

– Denne enkle og vakre lille skildringen av mannen som venn og dermed som menneske.

«Roald Amundsen: mitt samarbeide med ham gjennem 25 år» av Fritz G. Zapffe er tilgjengelig på Tromsø bibliotek og byarkiv.