Whisky er ikke den eneste flytende fødevaren fra Skottland som har en utpreget røyksmak.

Den vesle fiskelandsbyen Cullen i landskapet Moray i Skottland har gitt navn til det som må regnes for å være skottenes nasjonalrett nr. to etter haggis – nemlig den lune og varmende suppa «Cullen Skink».

Cullen er kjent for sin røkte fisk, og spesielt røkt kolje fra området er stapelvare på skotske middagsbord.

Vi bruker imidlertid røkt torsk i vår oppskrift, men får du tak i røkt hyse er du veldig nært originalen.

«Cullen Skink» har – som de fleste andre «nasjonalretter» – mange oppskrifter, men det som MÅ være med i gryta er røkt hvitfisk, poteter og noen form for løk.

I min oppskrift har jeg i tillegg brukt gulrøtter, og har valgt å bruke det grønne på purren. Det får være grenser for hvor fargeløs en matrett får lov å være.

I mange oppskrifter bruker man også kondensert melk, men usøtet kondensert melk kan være vanskelig å finne i Norge, så jeg bruker en blanding av kremfløte og helmelk.

«Cullen Skink»

600 g røkt torsk eller kolje

400 g kokefast potet

200 g gulrøtter

2 dl purre (av det grønne)

4 dl helmelk

2 dl kremfløte eller kondensert melk

(2 – 3 dl fiskekraft)

Salt, pepper, gressløk

Kok fisken i kraft og sett til side for å kjølne. Når den er kald nok til å holde renser du den for skinn og bein, og deler den i mindre biter.

Skrell gulrøtter og poteter. Del potetene i terninger på to x to cm, og gulrøttene i noe mindre biter – de har lengre koketid.

Kok i lett saltet vann til potetene er helt gjennomkokte. Hell over i dørslag og la dem dampe av.

Skjær purreløken i strimler og fres den i litt smør i en gryte. Rør inn fiskeflak, gulrøtter og poteter. Hell på melk og fløte og la koke opp. La trekke på svak varme i fem–ti minutter–helt til fisken er varm og potetene begynner å falle fra hverandre.

Øs opp i dype skåler og dryss finhakket gressløk over. En grov brødskive med godt smør serveres på siden.

I glassene passer det med hvitvin som kan hamle opp med både røyksmak og fett–eks. en Gewürtstraminer–eller en Pale Ale.

Vel bekomme!