RÅDSTUA TEATERHUS: Forestillingen vises fram torsdag den 17. september, og er resultatet av et samarbeid mellom den prisvinnende hallingdanseren Hallgrim Hansegård og den samiske joikeren og musikeren Torgeir Vassvik. Navnet «Leahkit» er nordsamisk for «å være til stede», og det er dette publikum skal få oppleve.
– Utenom det vanlige
Hansegård forsikrer om at publikum kan vente seg en opplevelse utenom det vanlige fra scenen på Rådstua.
– Dette er samtidsdans, basert på gamle samiske og norske tradisjoner. Det er en kombinasjon man sjeldent ser på scenen.
Ifølge hallingdanseren har de en bred målgruppe for forestillingen.
– Selv om handlingen ikke følger noen litterær historie, skal det være lett å følge med på for de aller fleste. Det er ei forestilling med flere småhistorier, som alle handler om å være til stede.
Leder på Rådstua teaterhus, Ellen Zahl Jonassen, tipser om at folk bør være raskt ute med å ordne seg billetter.
– I salen er det bare plass til 106 publikummere, og forestillingen vises bare én gang.
Les mer: Under 18? Se hva kulturbyen Tromsø har by på.
Meditativ effekt
I forestillingen er det bare to personer – Hansegård og Vassvik.
– Det er nok en litt ambisiøs forestilling for bare to personer, men vi har fått gode tilbakemeldinger så langt i turneen vår, sier Hansegård.
Han forteller at formålet med forestillingen er å vise publikum ulike måter å fokusere på.
– Det er ment for å bety noe for alle publikummere som driver med multitasking. For min del betyr det et personlig oppgjør, der jeg finner enkle veier for å kunne fokusere på én ting lenge av gangen.
– Er det sånn at publikum kan oppleve en slags transetilstand?
– Vi har fått tilbakemelding om at den kan ha en viss meditativ effekt, ja. Torgeir har jo gått i dybden på arbeid med joik, som kan fungere som metode for å vandre i bevisstheten eller oppnå transe.
Les mer: Rådstua og musikkpaviljongen.
Bygge bro
Ifølge Hansegård var ikke brobygging mellom norsk og samisk kultur en motivasjon for prosjektet.
– Jeg hadde bare lyst til å lage ei forestilling der vi kunne gi oss litt mer hen enn vi gjør til vanlig, og da var Torgeir den første jeg tenkte på. Men vi knytter jo sammen gamle norske og samiske tradisjoner, så man kan nok si at brobygging mellom kulturer har vært et resultat av forestillingen.