I parken nedenfor Kongsbakken videregående skole sitter fire elever og koser seg i sola. De har noen sterke meninger om fraværsgrensa som gjeninnføres til høsten.
– Fraværsgrensa i seg selv er ikke et problem. Den passer på at elever møter opp på skolen, men systemet funker ikke, sier Signe Blix (17).
Hun viser til at når elever er syke, er det best å holde seg hjemme for å bli frisk raskere.
– Det er heller ikke ønskelig å dra til legekontoret for en legeerklæring på at du er syk, da du selv vet det. Det tar også tid og kapasitet vekk fra folk som har mer nytte av å dra til legen, sier Blix.
– Det er litt stressende. Om du er syk, så kan det hende du ikke har så mye energi, om du for eksempel kaster opp, til å gå til legen. Så da ligger du der og føler deg elendig, men også tenker på fraværet, tilføyer Ingvild Folkenborg (17).
Alle jentene mener at prosentgrensa burde vært høyere. Ved 10 prosent fravær mister elevene rett til vurdering av standpunktkarakter.
– Det er mange flinke elever som plutselig har vært borte litt for ofte og da har gått over 10 prosent. At de da ikke skal få karakter i faget blir feil. Vi har også noen fag med bare en time i uken, så om vi da er borte fire timer kan vi miste karakteren. Det at det er en grense er fint, men den burde kanskje økes litt, sier Marte Baglo Olsen (18).
Ønsker å fortsette med egenmeldinger
Jentene håper at pandemipraksisen, der elevene leverte egenmeldinger i stedet for legeerklæringer, videreføres nå som grensa gjeninnføres.
– Vi som er under 18 må jo få foreldrene til å «bekrefte» at vi er syke når vi skriver egenmeldingene, og det er mye lettere enn å dra til legen. De som er over 18 har kunne gjort alt selv, sier Folkenborg.
– Er det ikke lettere for dem som skulker mye når de bare kan skrive egenmeldinger?
– Det er folk som skulker uansett. Skolen kan heller følge med på egenmeldingene og se an situasjonene for hver enkelt elev, sier Blix.
– Det er også slik at om noen ikke får karakter i et fag, bryr de seg ikke lenger om de andre fagene og tar hele året på nytt, sier Marie Meleng-Tønsberg (18).
– Den har en bra effekt hos oss
Rektoren ved Kongsbakken videregående skole, Tonje Holm, er fornøyd med at grensa gjeninnføres.
– Vi har sett at fraværsgrensa har en bra effekt hos oss, så vi er glad for at den nå kommer tilbake, sier hun.
Selv om oppmøtet er bedre med fraværsgrensa, er rektoren klar på at reglene kan forbedres.
– En ting vi spesielt legger merke til er at elever med problemer blir truffet mer av fraværsgrensa. De sterke elevene har ingen problemer med dette, sier hun.
Noe som foreslås her er å gjøre endringer om hvordan helseproblemer påvirker karakteren, og da gjerne langvarige helseproblemer, som psykisk helse.
– Det er en klar fordel at elevene er her, så vi må gjøre det lettere å få elevene til å ønske å komme på skolen, sier hun.
At fraværsgrensa kan hjelpe å forberede elevene til livet etter skolen er også noe som blir sett på som positivt.
– Fraværsgrensa hjelper elevene med å forberede seg på arbeidslivet. Der er det ikke mulig å være borte en dag uten en gyldig grunn. Det er en del av allmennutdanningen vi tilbyr elevene her, sier leder for pedagogikk på Kongsbakken videregående skole, Jeanette Selnes Flosand.
– Fraværsgrensa fører til stress
Elevorganisasjonen Troms og Finnmark ser mindre lyst på systemet.
– Vi syns det er for dårlig at fraværsgrensa gjeninnføres uten endringer. Regjeringen sa det skulle bli nye regler i november og vi mener at å kjøre den samme usolidariske fraværsgrensa blir for dumt, sier fylkesleder Simen Wingstad.
Regjeringen har opplyst at de vil se på og vurdere fraværsgrensa i løpet av sommeren.
– Har dere noen forslag eller tanker om hva som kan gjøres for å forbedre reglementet?
– Vi er for et fraværsreglement som stiller tydelig krav til oppmøte, men vi mener at strykkarakter er en sanksjon som burde fjernes, sier han.
Flere av elevene Elevorganisasjonen har snakket med har uttrykt misnøye med fraværsgrensa.
– Den fører til mer stress. Flere av de vi har snakket med føler at det henger en pisk over dem og at de blir truet med ingen karakter. Fraværsgrensa angriper symptomene og ikke grunnen, ser han.
Uten å ha noen konkrete forslag, mener Wingstad at forbedringer må skje.
– Noe må gjøres. Nå som fraværsgrensa skal ses på igjen er det mulig å gjøre det lettere for elever å møte opp til trygge klasserom og klassemiljø. Å gi elever mulighet til å snakke med noen, hvis de har noen problemer, som er utdannet og til stede, kan utgjøre en stor forskjell, sier han.