Til tross for sin beliggenhet på østsiden av Tromsøya, langt unna Tromsø sentrum, er det få steder i Tromsø som jeg opplever som så urbane som Langnes og Giæverbukta. Det kan nok ha med shoppemekkaene «Jekta» og «K1» å gjøre og ikke minst flyplassen på Langnes.

Derfor ble jeg glad da denne beretningen om den «landlige idyllen» som en gang hersket på stedet, dukket opp i postkassen. Særlig som en motpol til mine tidligere skriverier om «Langnes-rampen» før helga.

«Landstedet ute på øen»

Idyll oppstår gjerne når mennesker og natur arbeider sammen. Mens Langnes hadde de naturlige egenskapene på plass, manglet de menneskelige egenskapene, inntil Karl Lindrupsen kjøpte Alvilde Sivertsens tomt. Det var nabotomta til Tromsø Kringkasting sitt anlegg som ble bygd i 1936. Karl Lindrupsen var fra 1935 nemlig Kringkastingens første bestyrer.

Med tanke på datidens bussforbindelser kunne det være greit med en bestyrerbolig rett i nærheten. Lindrupsen hadde også hus i Tromsø sentrum så dette ble kanskje hans landsted. Om ikke «ope på øen», så i hvert fall «ute på øen»

Etter krigen fikk Lindrupsen bruket sitt tilbake. Da var nok gjensynsgleden stor og den ble omsatt i byggeaktivitet. Blant annet ble der anlagt garasje.

foto
TRIVELIG: Det ser ut til at Karl Lindrupsens byggeiver har manifestert seg som både veranda og uthus. Bildet er fra Lindrupsen-familiens tid på hytta og i Bengt Erik Paulsens eie. Foto: Privat

Tomt med havbasseng

– Lindrupsen-familien opplevde stedet som en idyll med et lite gård- og fiskebruk. Besøkende slektninger fra Amerika bodde og deltok i aktiviteten og kosen dette innbydende sted tilsa, skriver Bengt Erik Paulsen som har sendt oss disse bildene.

Lindrupsen solgte sitt landsted til Asbjørn Sivertsen hvis innsatsvilje ikke sto tilbake for den første eieren. Han anla nemlig et havbasseng på tomta. I 1964 solgte Sivertsen tomta videre igjen. Denne gangen var det senjaværingen Aage Nilssen, velkjent bilforhandler her i byen, som kjøpte. Det sies at senjaværingen ønsket seg et sted som kunne minne ham om sitt barndomshjem.

Hyggelig opphold?

1964 markerte for øvrig et vendepunkt for Langnes-området. Klokken 11.45 den 14. september ankom nemlig kronprins Harald Langnes flyplass for den offisielle åpningen. Tør vi gjette at Langnes’ landlige idyll avtok etter hvert som flygingene på Langnes tok seg opp? På bare ti år tidoblet antall passasjerer seg fra 20.177 i 1965 til 214.135 i 1975.

– Både familien Nilssen og familien Lindrupsen hadde stor glede av boligene på Langnes Vest. Men alt har sin slutt, og selv om menneskene er borte ivaretar senere slektninger som barnebarn og onkelbarn bygningene. Et ønske fra familien er at den fortsatt usjenerte plassen ved Telemuseet, på Langnes Vest, kan bli et hyggelig opphold for våre turister som besøker byen vår for inntrykk og opplevelser, skriver Paulsen som er Aage Nilssens nevø. Og som Paulsen, som selv har brukt hytta, sier:

– Flystøy kan du venne deg til.

Så er kanskje den landlige idyllen på Langnes ikke helt over ennå?