Sannhet- og forsoningskommisjonens har sett på fornorskningspolitikken som har vært ført overfor samer, kvener og skogfinner, som hadde som mål å få minoritetene til å miste sine språk og kulturelle særtrekk.
Torsdag la de frem sin rapport.
Men ett medlem i kommisjonen retter i en særuttalelse kritikk både mot innholdet i rapporten og mot arbeidsformen i kommisjonen.
Det er Aslak Syse, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo (UiO).
Han mener rapporten fremstiller den samiske historien som en «ensidig offerrolle», og retter flere kritiske punkter om hvordan fornorskningen av samer omtales.
Han mener blant annet at unge menneskers «naturlige valg», og konsekvensene for blant annet utmarksnæringer, blir underkommunisert.
Syse vil ikke kommentere uttalelsen sin overfor VG.
– Det er så lett å tråkke feil, så det vil jeg ikke, sier han.
– Vi kommer til å omtale uttalelsen, og vil gjerne ha en kommentar?
– Gjør hva faen du vil. Jeg står for uttalelsen jeg har skrevet, sier Syse til VG.
Kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, forteller at han tar særuttalelsen «med senkede skuldre».
– Han må svare for sine synspunkter. Jeg konstaterer at kommisjonen for øvrig står samlet bak hele rapporten. Syse står også bak rapporten i all hovedsak og i anbefalingene. Og så har han noen mer generelle kritiske merknader, det er helt greit. Det er litt overraskende kanskje at det ikke er flere særuttalelser enn den ene i et arbeid som har pågått over fem år, sier han til VG.
– Offerhistorie
I uttalelsen skriver Syse:
– Utkastet til rapport som forelå på de siste møtene i kommisjonen, før sluttredigering og trykking, viser etter mitt syn at «den store fortellingen» i rapporten er en offerhistorie, i det alt vesentlige om samiskrelaterte forhold.
Og videre:
– Jeg er imidlertid ikke enig i en fremstilling hvor en ensidig offerrolle kan synes å bli hele historien.
Syse mener skogfinnene og kvenene kommer i bakgrunnen – og mener at samene «har oppnådd mye gjennom sin egen aktive og målrettede politikk».
– Denne ensidige offerrollen er altså tildelt samene som har opplevd ikke liten suksess politisk og samfunnsmessig, især de siste 30–40 år. Her kan nevnes både Fosen-dommen og Utmarksdomstolens avgjørelse om at lokalbefolkningen i Karasjok er den rettmessige eieren av grunnen i nesten hele kommunen, skriver han.
Kritisk til arbeidsform
Syse understreker i uttalelsen at det har kommet mye positivt ut av arbeidet.
Men han mener rapporten er preget av tidsnød – selv om kommisjonen har hatt fem år på seg. Den pensjonerte jusprofessoren skriver at det stadig ble lagt frem nye forslag til tiltak, helt til de siste møtene i kommisjonen.
– Og derved uten en tilstrekkelig mulighet for drøfting av foreslåtte tiltak og mulige konsekvenser av disse, skriver Syse.
Ifølge ham skulle ikke kommisjonen gjøre større endringer på det aller siste møtet 3. mai. Likevel kom det inn 64 sider med kommentarer til utkastet av rapporten.
– Noe som førte til at nye tekstbokser og tekstbiter skal produseres i etterkant av møtet slik at bare leder og sekretariat vet nøyaktig hvilken tekst som nå er gått til trykking, skriver Syse.
Les også: – Tap og urett i statlig regi
– Uheldig
Han fortsetter:
– Dette er etter min oppfatning en konsekvens av en uforsvarlig arbeidsmåte over tid, og ikke minst gjennom det siste året som burde vært brukt til konsolidering.
Syse synes ikke kommisjonen har vært god nok til å finne enighet seg imellom.
– Arbeidsformen i kommisjonen har ikke i tilstrekkelig grad tatt sikte på konsensus og heller ikke ivaretatt enkelte overordnede perspektiver. Dette fremstår som så vidt uheldig at jeg har funnet det nødvendig med en særuttalelse, skriver han.
Ifølge Syse tok han og andre medlemmer opp arbeidsformen flere ganger.
Alle andre medlemmer av kommisjonene stiller seg bak hele rapporten.
Les også: – Nå må vi tåle å høre det som kommer