Langtidsplanen er en enormt stor investering i Forsvaret, som åpenbart vil skyve andre satsinger med skattebetalernes penger til side.
Regjeringen begrunner det med stor usikkerhet og Russlands invasjon i et annet naboland, Ukraina.
Det første Ap/Sp-regjeringen vil gå i gang med, er å fylle opp igjen Forsvarets lagre med ammunisjon, drivstoff og utstyr.
Det vil alene koste 70 milliarder kroner, ifølge stortingsmeldingen om langtidsplanen, som har fått navnet «Forsvarsløftet for Norges trygghet». Totalt skal Forsvaret styrkes med 600 milliarder kroner de neste tolv årene.
– Det er et historisk løft for det norske forsvaret, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Han sier at forsvarsbudsjettene vil nesten dobles om tolv år i reell kroneverdi sammenlignet med i dag.
Regjeringen vil også sette i gang et massivt byggeprogram og øke utdanningen av nye soldater og offiserer.
En stor del av langtidsplanen ser ut til å være helt i tråd med bestillingen som forsvarssjef Eirik Kristoffersen ga til politikerne i sitt fagmilitære råd i fjor.
– Vi styrker alle forsvarsgrener, sier Støre.
Fem nye fregatter
Dette er noen av nyhetene i Forsvarets langtidsplan, som løper over de neste 12 årene:
Regjeringen vil anskaffe fem nye fregatter til erstatning for dagens aldrende fregatter, pluss opsjon på ytterligere ett stort krigsfartøy.
De skal bestilles og bygges i et såkalt strategisk partnerskap, sammen med andre Nato-land.
Sjøforsvaret vil også få kjøpe en ekstra ubåt i tillegg til de fire ubåtene som Norge allerede har bestilt fra Tyskland. Og åpner for å anskaffe ytterligere en ved behov.
For å forbedre det indre kystforsvaret, vil regjeringen også bestille 28 nye mindre fartøyer til ulike roller. Marinen får 16 av disse, mens Kystvakten får 12.
Hæren skal vokse
Hæren skal endelig få en fullt oppsatt brigade. Det betyr at Brigade Nord vil få en fjerde kamp-bataljon, i tillegg til de tre nåværende.
I tillegg ønsker regjeringen å bygge opp ytterligere to brigader, en Finnnmarksbrigade som skal være en stående avdeling - og en i Sør-Norge som hovedsak vil bestå av reservister, altså befal og soldater som er utdannet for formålet, og som kan mobiliseres ved behov.
Hæren vil også få en egen bataljon med rakettartilleri med langt større rekkevidde enn dagens artillerisystem har.
Hæren og Forsvarets spesialstyrker vil få nye helikoptre i løpet av planperioden.
De vil ikke bygge nye militære baser, men bygge på basene som Forsvaret allerede har.
I løpet av de neste tolv årene skal det etter 4600 nye ansatte i Forsvaret, og ytterligere 4600 vernepliktige skal utdannes hvert år. Etter hvert skal Forsvaret også ha
Større HV
Heimevernet skal vokse til 45 000 soldater, og får tre nye innsatsstyrker.
En egen HV-innsatsstyrke med utgangspunkt i Oslo, skal øremerkes for å kunne settes inn i Finnmark.
HV får også et eget ansvar for å forsvare sjøfronten, med hovedvekt på å beskytte allierte som kommer Norge til unnsetning. Men det presiseres at Sjøheimevernet kommer ikke tilbake.
Mer luftvern
Regjeringen vil bruke 90 milliarder kroner på luftvern de neste årene.
Regjeringen vil mer enn doble dagens kapasitet på luftvern, som er begrenset til å beskytte kampflybasene på Ørland og Evenes, pluss områdene rundt.
Tre nåværende batterier som opererer det norsk-utviklede Nasams-systemet, vil suppleres med ytterligere fire. Det vil være snakk om mobilt luftvern som kan flyttes på.
Forsvaret vil også bestille langtrekkende luftvern og utvikle luftvernmissiler som kan skyte ned og stoppe såkalte ballistiske missiler.
– Tydelig satsing
Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers og spesialistforbund sier at planen er svært omfattende, men har noen utfordringer:
– Planen representerer en tydelig satsning på Forsvaret. Men det ligger betydelig utfordringer når planene kan bli realisert.
Det er også usikkerhet om utdanning og rekruttering, mener han:
– Har vi folk til å realisere de store anskaffelsene og den raske veksten? Det håper vi regjeringen kan avklare raskt, sier Bongo.