– Mange foreldre og elever er bekymret for skolen sin, det skal de ikke trenge å være, poengterer Nordtun.
Samme dag som friskolene demonstrerer høylytt mot de foreslåtte kuttene på til sammen 514 millioner kroner over fem år, kommer regjeringen på banen.
Den vil fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med kombinerte barne- og ungdomstrinn har mottatt.
Men regjeringen vil øke tilskuddet på andre områder for de aktuelle skolene, forklarer skolestatsråden.
Det er imidlertid ikke klart hvor mye dette tilskuddet skal økes, og om det vil kompensere kuttene.
– Jeg er opptatt av at finansieringen av private skoler skal være rettferdig. Det er riktig å fjerne dobbelttilskuddet til kombinerte skoler, og den endringen ønsker vi å gjennomføre, understreker Nordtun – før hun fortsetter:
– Samtidig har dialogen med skolene vist at tilskuddet på andre områder, som for eksempel skolebygg, kan være for lavt. Derfor skal vi sammen med representanter for privatskoleorganisasjonene nå vurdere om det også er behov for andre justeringer, skriver kunnskapsministeren i en e-post til VG.
Dropper neste års kutt
Men det foreslåtte kuttet i statsbudsjettet neste år – blir i praksis fjernet:
– Kuttet fra høsten 2024 vil bli vurdert på nytt i revidert nasjonalbudsjett til våren, i lys av resultatene fra arbeidsgruppen.
– Arbeidet vil føre til justeringer av tilskuddet til privatskoler, slik at den samlede nedgangen i tilskudd blir mindre enn det opprinnelige anslaget på 515 millioner kroner, opplyser Kari Nessa Nordtun.
Det nye forslaget til løsning innebærer at planlagte kutt for budsjettårene 2025 til 2029 beholdes, mens kuttene på neste års statsbudsjett i praksis avlyses.
Bakgrunnen for kuttforslaget er at Kunnskapsdepartementet fant ut at de hadde betalt ut for mye i støtte til friskoler med kombinert barne- og ungdomstrinn – sammenlignet med rene barneskoler.
Kombinerte barne- og ungdomsskoler fikk dobbelt smådriftstilskudd for de første 42 elevene sammenlignet med like store barne- eller ungdomsskoler.
I ettertid kom blant andre regjeringens støtteparti, SV på banen – og sa de ikke kunne love støtte til friskolekuttet. Friskoler over hele landet reiste seg i protest mot kuttforslaget.
Onsdag formiddag kom også den katolske biskopen Bernt Eidsvig på banen med bønn for at regjeringen ville ta til klokskap – og droppe kuttene.
Arbeidsgruppe skal se på friskole-økonomi
Etter den nye vendingen i saken fra kunnskapsministeren – skal det settes ned en arbeidsgruppe med representanter fra friskoleorganisasjonene.
Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for endring i hvordan utgifter til skolebygg håndteres i tilskuddsmodellen. Den skal videre kartlegge om det er spesielle forhold ved ulike typer private grunnskoler som påvirker kostnadene på en annen måte enn offentlig skole. Dette kan være forhold som klassestørrelser eller kompetansekrav for lærere.
Høringen av lovendringene går som planlagt, og Kunnskapsdepartementet skriver at regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2024 med iverksetting fra høsten 2024.
Det vil også bli fastsatt forskrifter for ordningen med virkning fra høsten 2024.
– Glad for at regjeringen snur
Kristin Bødker Walstad er bransjeleder i Virke, som har flere medlemmer blant friskolene. Hun er glad for den nye tilnærmingen fra regjeringen.
– Vi er glad for at regjeringen nå snur, og kommer skolene i møte. Saken har skapt et voldsomt engasjement og mye unødvendig bekymring. Nå vil Virke, sammen med våre medlemmer, jobbe tett med regjeringen for å finne en innretning som sikrer skolene og barnas tilbud, Walstad som er bransjeleder for utdanning, arbeid og inkludering i Virke.
Sps talsperson i utdanningskomiteen, Marit Knutsdatter Strand, er også glad for endringen fra regjeringen.
– Etter å ha sett på tilbakemeldingene ser vi nå grunn til å ta en fot i bakken og vurdere endringene på nytt, sier Strand til VG.