Innetreningen i Fløyahallen er akkurat ferdig for dagen. Nå skal dagens syv deltakere ved Frisklivssentralen, en del av kommunens tilbud innen forebyggende helsetjenester, avslutte økta utendørs. Nettopp denne type samvær og trening fikk 44-åringen tilbake til hverdagen.

– Det har blitt mye stillesitting opp gjennom åra, men siden jeg har diabetes type 1 er det livsviktig at jeg holder meg i aktivitet, sier Olsen.

Mål

Siden han ble med i Frisklivssentralen har livet fått en langt mer muntrere vri. Han trengte bare det lille dyttet for å komme seg opp og ut.

– Før synes jeg bare det å gå opp trappene for å hente datteren min på SFO var slitsomt, men siden jeg starter her i august har kondisjonen bedret seg betydelig, sier Olsen.

– Målet er å etter hvert trene på egen hånd, og det inkluderer ikke bare snømåkingen, sier 44-åringen og ler.

To ganger i uka møtes deltakerne for trening hvor både styrke- og utholdenhetstrening står på programmet. For å favne bredt har Frisklivssentralen to treningsgrupper hver uke hvor nivåene er ulike – både for de mer og mindre aktive.

– De vanligste henvisningsårsakene er enten av man sliter med overvekt, inaktivitet eller muskel – og skjelettplager. Men folk kommer også til oss med plager som diabetes 2, høyt blodtrykk eller lettere psykiske ledelser, sier fysioterapeut og fagleder for Frisklivssentralen, Anders Mikkola Ärnström.

Nå ut til flere

– Hvor lenge har Tromsø hatt Frisklivssentral?

– I vel tre år har vi vært her og siden da har vi opplevd stor pågang. I fjor hadde vi over 150 henvisninger, og vi kunne faktisk ta imot alle. Selv om vi nå har folk på ventelister nå, kan vi hjelpe veldig mange med få ressurser, sier Ärnström.

Allikevel kunne han ønske at de nådde ut til flere.

– Jeg skulle gjerne sett at vi tok imot barn og ungdom med tiden også, men per nå har vi ikke kapasitet til det. Både mangel på ressurser og avgjørelser fra øverste hold setter en foreløpig stopper for det, legger faglederen til.

Primært er det fastleder som henviser deltakerne til helsetilbudet, men etter hvert har også poliklinikker ved UNN og noen rehabiliteringsinstitusjoner gjort dette.

– Motivasjonen er svært ulik blant deltakerne. Det kan være alt ifra at de ønsker å gå fra sentrum og opp til øya uten å stoppe, eller gå opp Tromsdalstinden. Jeg har også snakket med en som opplevde at muskelplagene hennes satte en stopper for lesingen. Hun har som mål å kunne sitte i ro og lese, sier Ärnström.

– Mange synes det er tungt å endre på sine dårlige levevaner, men med et lavterskeltilbud som vi tilbyr, i tillegg til vår helsefaglige bakgrunn kan det være bra nok for mange til å komme i gang. Som fysioterapeut kan jeg også komme med tilpassede treningsøvelser til deltakerne, i tillegg til samtaler med deltakerne.

Livsendringer

For Trine Glad (43) var målet å bli mer aktiv. Hun er positiv til at kommunen har et såpass organisert tilbud.

– Jeg liker å kunne trene sammen med andre. Nå som jeg har vært her i fire måneder har jeg startet å trene på egen hånd og jeg føler meg i mye bedre fysisk form, sier Glad.

– Har dere klart å få deltakerne til å endre de dårlige levevanene sine?

– Jeg treffer stadig på tidlige deltakere som sier de har klart å endre levevanene sine, og har begynt å trene. Nylig møtte jeg også på ei som var hos oss for to år siden. Hun sa at hun fortsatt holdt på gode treningsvaner, hadde fått et sunnere kosthold og var ikke lenger sykemeldt som hun periodevis var tidligere. Hun har fått et mye bedre liv, sier Ärnström.

– Slike tilbakemeldinger inspirerer meg i jobben min.