Binna og Pelle het de og bodde i Telegrafbukta. Det vil si først bodde de to isbjørnene nærmere nordpolen, i Arktis - regionen som har fått navn etter det greske navnet på bjørnen, Arktos. Pelle var Binnas sønn og da de to flyttet inn i Tromsø museums dyrepark ble de fort en populær turistattraksjon.
Dyreparken ble opprettet i 1952 og innviet i forbindelse med Riksmessen som ble arrangert i Tromsø fra den 9. juli 1952. Dagen etter var kongen på besøk hos de to isbjørnene og selene i naboinngengninga.
Barneminne
Det var også store deler av Tromsøs befolkning, deriblant en ung Synvis Glinn Nordin.
– Det er et av de barneminnene som jeg husker veldig godt, sier han.
Det bærer hans kunsneriske virke preg av og isbjørnene i Telegrabukta spiller hovedrollene i minst to av hans kunstverk. Maleriet «Flukten» viser særlig Pelles fritidsaktivitet: å bryte seg ut av buret.
Fristet av tekake
Det gjorde han temmelig ofte, men som oftest holdt det med å tilby dem tekake så kom de tilbake. I hvert fall hvis tekaken ble servert av vaktmester Hermod Lorentzen som de hadde et godt forhold til.
Det andre maleriet, «Pelle og Binna» dokumenterer også en flukt – det skulle bli isbjørnenes siste. Den fant sted 3. april 1952.
Som vanlig var det Pelle som innledet flukten. Da han kom tilbake for å hjelpe moren til å rømme, satte de sammen satte de kursen mot Grindøya.
Avlivet
De ble imidlertid fort innhentet, men istedetfor å bli fraktet hjem slik de var vant til, insisterte politiet på at dyrene måtte avlives. Det oppsto store protester og vaktmester Lorentzen var en av dem som forsøkte å snakke bjørnene til rette. Da det ble klart at politimesterens ordre var urokkeligvar det en av dyreparkens initiativtakere, kontorsjef Helge Jakobsen i Brødrene Jakobsens rederi, som påtok seg å avlive Pelle og Binna.
De mange skuelystne som hadde møtt opp for å få med seg dramaet, fikk med seg to skudd som lød over Sandnessundet. Det var slutten på Tromsøs to kjæledegger og Tromsø Museums dyrepark.