Lørdag skrev iTromsø om 26 år gamle Caroline Grønbekk som på vei hjem fra byen opplevde å bli trakassert av to unge menn. Grønbekk filmet hendelsen og anmeldte mennene, men saken ble henlagt av politiet.
SE OGSÅ: Carolines video av trakasseringen
Gruppeleder for Frp, og tidligere varaordfører Anni Skogman har selv opplevd seksuell trakassering på byen.
– Før jeg ble varaordfører, men mens jeg var politiker, opplevde jeg å stå på en pub og at det kom en kar bort og tok tak om brystene mine, forteller hun.
– Jeg ble så sint at jeg bare gikk fra stedet.
Hun mener seksuell trakassering er totalt uakseptabelt.
– Men det kan være vanskelig å sette grensene – det som er akseptabelt for noen, er helt uakseptabelt for andre. Lista må ligge lavt, mener hun.
Som med mobbing generelt tror hun at det er holdningsarbeid som må til for å få bukt med seksuell trakassering.
– Det er vi som skaper holdningene. Hvis vi synes det er greit at noen tar en om brystene, vil flere synes det er greit. Hvis vi går ut og sier at det er uakseptabelt, vil det skape en bedring på sikt – men det vil ta tid, mener hun.
– Hvert enkeltmenneske må endre sine holdninger. Det kan ikke være greit å klappe noen på rumpa, om de ikke selv vil det – og det går begge veier! Man hører mest om menn som seksuelt trakasserer kvinner, men det gjelder andre veien også, sier hun.
Politiadvokat overrasket over videoen
Inn i skolen
I iTromsø mandag uttaler forsker på seksuell trakassering, Mons Bendixen, at han mener kunnskap om hvordan man ter seg seksuelt må inn i skolen. Ifølge hans forskning har minst 60 prosent av elevene i den videregående skole opplevd trakassering.
Irene Dahl (V), fylkesvaraordfører og medlem av utdanningskomiteen i Troms fylkeskommune, har ikke selv opplevd seksuell trakassering, men mener generelt at temaet er for lite belyst.
– Det kan være ulike grunner til det. Kanskje opplever man at det kan være vanskelig å snakke om? Når man ser at forskning viser at 60 prosent av elevene i den videregående skole har opplevd trakassering er det en indikasjon på at dette er utbredt. At folk skal føle seg utrygge på skolen eller på byen er helt uakseptabelt, og det går på bekostning av de helt grunnleggende verdiene i et fritt samfunn, mener Dahl.
Hun mener Bendixens idé om at kunnskap inn i skolen er god.
– Man må få inn dette med verdier og grensesetting i seksualundervisningen. Undervisningen må i større grad fokusere på etiske og moralske spørsmål, på grenser for egen adferd, på respekt for andres integritet og på retten til å si nei.
Dahl mener elevene selv må få ta del i det holdningsskapende arbeidet, gjennom eksempelvis diskusjoner der man reflekterer over egne holdninger og respekt for andre.
– Det finnes allerede et ressurshefte som er utarbeidet i Sør-Trøndelag som kan brukes i skolen. Dessuten kan man ta opp problematikken både i ungdomsklubber, i lag og foreninger, i tillegg til at foreldre har et ansvar.
Dahl mener det er viktig at forhold blir anmeldt slik at de kan straffeforfølges.
– Selv om det er strenge krav til bevis, kan en anmeldelse og en etterforskning ha en preventiv effekt. De unge mennene som trakasserte Caroline Grønbekk sier jo selv at de er sjokkerte over egen oppførsel, og det kan tyde på at dette ikke er noe de vil gjøre igjen i fremtiden.
Ber folk anmelde seksuell trakassering
Har opplevd trakassering
Line Fusdahl (H), leder i utdanningskomiteen i Troms fylkeskommune, har fått med seg saken om Caroline Grønbekk, og mener problemstillingen er viktig å belyse.
– Jeg har selv opplevd seksuell trakassering, men nå nærmer jeg meg 60 år, og dette er noe som ligger tilbake i tid. Da har det handlet om at enkelte mener kroppen skal være lov å ta på, på steder der det ikke er greit. Det handler om at grensen til det private blir overskredet. Dette er en gammel problemstilling, det er ikke noe nytt, men det betyr ikke at vi ikke må gjøre noe med holdningene når dette skjer, sier hun.
Fusdahl mener problemstillingen har blitt ekstra tydelig etter hendelsene i Köln og Stockholm.
– Det trengs at vi snakker om seksuell trakassering og at vi sier at det ikke er greit. Jeg tror at noe av det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at dette blir et tema i skolen, og at flere yrkesgrupper enn bare lærerne skal være med å snakke om det. Da tenker jeg på helsesøstre og kanskje politi. Man må rett og slett snakke om hvordan man oppfører seg mot andre. Man må kunne sette sine egne grenser, og være trygg på at man blir respektert, både av voksne og ungdommer, sier hun.
Fusdahl tror seksuell trakassering særlig er et problem som unge kjenner på.
– Jeg tror trakassering på grunn av kjønn ofte skjer på andre måter når man blir eldre.
Vil trygge jenter
Ingrid Kielland, gruppeleder for SV, er enig med de andre politikerne, samt Bendixen: holdningsarbeid må inn i skolen.
– Der må både gutter og jenter få høre noe om grensesetting og få en forståelse av hvor alvorlig det er å krysse andres grenser. Samtidig er det viktig å trygge jenter til å tørre å sette grenser og til å tørre å si ifra. Det er noe Sosialistisk Ungdom har vært opptatt av i mange år.
Hun tror trakassering veldig ofte blir bagatellisert.
– Ofte kaller man det for «erting» eller for «flørting». Det er ikke greit. Mange lærere snakker om disse emnene, men ikke alle er tydelige nok på at det er uakseptabelt, mener hun.
– Det handler blant annet om ordbruk som «hore» og «homo».
Selv har ikke Kielland opplevd det hun vil karakterisere som graverende episoder, men hun kjenner mange som har det.
– Jeg tror veldig mange jenter får med dette i bakhodet – at de kan havne i en slik situasjon. Det kan være begrensende nok i seg selv.
Hun synes det er problematisk at trakasseringssaker henlegges av politiet.
– Da sender man et signal om at dette ikke er så alvorlig. Samfunnet har et ansvar for å si ifra om at dette ikke er greit, mener hun.