– En forferdelig ulykke hendte på Vestfjorden inatt idet «Kong Harald» og «Haakon Jarl» støtte sammen i tett tåke 5 kvartmil nord for Landego, skriver «Tromsø» – dagblad for Nord-Norge den 17. juni 1924.

– «Haakon Jarl» blev rammet på styrbords låring av «Kong Haralds» stevn som skar inn gjennem skibssiden, fortsetter nyhetstelegrammet fra Bodø.

Sammenstøtet

Påfølgende dag ble det spekulert i at antall omkomne kunne være mye høyere.

Den 19. juni bringer avisa et vitnesbyrd fra en av de overlevende. Etter at man først hadde hørt en «Dampskibsfløite» kom sammenstøtet:

– De færreste tenkte visst at det var alvor på ferde. Endel tok det med ro, men de fleste løp op trappene og på dekk.

Ingen ble skadet i trengselen. De fem første passasjerene i livbåtene gikk på sjøen da livbåten kom så skeivt ut at man måtte kappe taljetauet.

Hell i uhellet

– De kom seg imidlertid opp igjen. De to neste båter gikk det godt med, mens i den fjerde båt strømmet sjøen inn.

Der befant «vår meddeler» seg og de «øste av alle krefter, mens man rodde henimot «Kong Harald» som såvidt kunne skimtes i tåken».

Takket være at «Haakon Jarl» sank med akterenden først ble dragsuget forholdsvis lite. Dette «sammen med det rolige vær bidrog til at så mange blev reddet».

«Koldblodig optreden»

Sistemann fra «Haakon Jarl» som var på vei nordover, var som seg hør og bør kapteinen som måtte hoppe fra skipet. Da han ble plukket opp etter et kvarter roste han sitt mannskap for den «koldblodige optreden».

Det siste de overlevende så av skipet var en kvinne helt fremme på fordekket.

– Hun holdt et barn høit hevet over sitt hode helt til hun blev dratt ned i dragsuget.

Samme natt samlet Bodøs befolkning inn klær til de overlevende som ble innlosjert på «Kong Harald».

Blant de omkomne var Fru Flataas med to barn (på vei til Vadsø»), Dagny Johansen (eller Pedersen) og Elida Johansen fra Tromsø var begge mannskap ombord, disponent Jens Ellingsen (fra Sigerfjord), den danske direktør Alfred E. Hansen og Leif Pedersen fra Lyngen som vendte hjem fra et «sanatoriumsopphold».

Hjem til Tromsø

– Han hadde undergått en kur der og var nu frisk.

Store pengeverdier gikk også tapt, men mesteparten var statens egne penger i nummererte sedler som «lett kunne erstattes».

Det sterkeste vitnemålet fikk «Tromsø» da studenten Are Hagemann som kom hjem til Tromsø torsdag 18. juni. Han søkte da om tillatelse til å hvile ut i «sitt eget rolige hjem».

– Jeg husker ennu hvordan fru Flataas› to små gutter skrek på kaien i Trondhjem da faren tok farvel med dem. Nu er de alle 3 omkommet.

Les flere bybilder her.