De siste årene har krykkjene begynt å hekke i sentrumsnære områder. Sist sommer ble det oppdaget krykkjereir på Fylkeshuset, Framsenteret, Mack og et lagerbygg på Lanes.

Søker støtte

Siden krykkjer både lager mye lyd og skiter ned bygninger, frykter man at huseiere tar saken i egne hender og fjerner reir, egg eller unger. Siden krykkja er rødlistet art (utrydningstruet) er dette ulovlig.

– Det er store sjanser for at krykkjene vil fortsette å etablere seg og utvide hekkeområdene sine inne i byen. Dette utgjør et stort potensial for konflikt med bygningseiere, og en trussel for en allerede truet art.

Det skriver to forskere ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) i en søknad til Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Troms. De håper prosjektet både kan bidra til at krykkjen som art overlever, og at det blir slutt på konflikten med huseiere som vil ha fuglene fjernet.

– Vi vet ennå ikke om og når vi får støtte, men vi ønsker å løse et problem for en truet art. Krykkjene trekker inn til byen og for to år siden begynte krykkjene å etablere seg på Lanes. Da ble reir revet ned og vedkommende som gjorde det ble gjort oppmerksom på at det ikke var tillatt, sier forsker Karl-Otto Jacobsen ved Norsk institutt for naturforskning, som sammen med forsker Tone Reiertsen står bak søknaden.

Kunstige måser

Forskerne ønsker å gjennomføre et toårig forskningsprosjekt i forbindelse med krykkjer i Tromsø. Forskerne vil finne ut hvordan konflikten med mennesker kan minimaliseres.

– Å finne løsninger for å unngå konflikter mellom krykkje og mennesker i byområder er av stor betydning. Dette prosjektet foreslår en løsning for dette gjennom å bygge alternative strukturer som krykkjer kan hekke på. Vi vil benytte lyd og kunstige måser for å tiltrekke krykkjer til de nye kunstige hekkeplassene, heter det i søknaden.

Undersøke forskjellene

Gjennom forskningsprosjektet «Urbane krykkjer i Tromsø by» håper de også å finne ut mer om de urbane krykkjenes levevis og adferd, for å sammenligne med de tradisjonelle fuglefjell-krykkjene.

Forskerne vil teste hypotesen om at krykkjer som hekker urbant og bynært klarer seg bedre fordi de unngår at ravn og andre rovfugler tar egg og unger, dersom de hadde hekket i fuglefjell.

– Et av spørsmålene vi søker å utrede er hvordan urbane bestander takler miljøendringer. Det er også presserende å få en bedre forståelse av faktorer som kan forbedre den dramatiske tilbakegangen denne arten opplever. Kanskje urbane krykkjer sitter på nøkkelen til en slik forbedret forståelse?, skriver forskerne.

Krykkjetårn

Under forutsetning om støtte ønsker forskerne i løpet av 2018 å etablere enkle, nye og kunstige hekkeplasser, lokke hekkende fugl hit og overvåke og ringmerke krykkjene.

Noen av krykkjene vil bli påmontert såkalte GLS lysloggere. Etablering av et permanent krykkjetårn er også aktuelt.

I 2019 er planen å forsette overvåkingen og gjenfange fugl med lyslogger. I tillegg skal forskerne sette GPS-loggere på et utvalg krykkjer for å studere beiteadferden.

Det er også snakk om å etablere et nytt krykkjetårn ytterst på Sørsjeteen som skal dekke behovet ved en eventuell økning i bestanden av bynære krykkjer.

Forskerne ønsker å plassere de kunstige hekkeplassene i områder hvor risikoen for konflikter med mennesker er liten, blant annet i nærheten av strandlinja ved Polaria og Nord- og Sørsjeteen. Ved Framsenteret kan forskerne nesten følge krykkjeaktiviteten fra kontorvinduene sine.

– Rundt Framsenteret har vi en gyllen mulighet til å bruke krykkjetårn. Det kan også brukes i undervisning for skoler og barnehager, sier Karl-Otto Jacobsen.