– Det har blitt veldig dyrt, men vi er samtidig nødt til å få bygget Brensholmen skole, sier Arbeiderpartiets gruppeleder og finanspolitiske talsperson, Jarle Heitmann.
Ifølge ham er statusen på skolen slik at den er kåret til en av landets mest nedslitte skoler.
– Dagbladet kåret den til dette – og det kan vi ikke leve med, sier han.
Grunnen til at kostnadene for nyskolen er over 46 millioner kroner høyere enn først budsjettert, er flere, fortsetter han.
Undervurderte kostnadene
– Vi undervurderte nok kostnadene som vil påløpe – hovedsakelig fordi at det er blitt så dyrt å bygge i Tromsø, sier Heitmann.
Det er en byggeboom, og byggekostnadene er skyhøye.
– I tillegg kommer det relativt høye kostnader for det som kalles rigg og drift ettersom det er fem mil utenfor byen, påpeker Heitmann.
Kommunestyret var enstemmig i vedtaket om å utvide investeringsrammen, men Fremskrittspartiet vil at man skal se nøye på hvordan kvadratmeterprisen skal kunne holdes lavest mulig.
– Vi må se på hvordan så skyhøye kvadratmeterkostnader har kunnet oppstå – nesten 100.000 kroner, sier Tor Egil Sandnes fra Frp.
Blant landets verste
Sandnes fikk støtte fra et enstemmig kommunestyre til å gjøre dette.
– Om vi som kommune ikke arbeider for lavere kvadratmeterpriser, vil vi være med på å presse opp prisene til det hinsidige, sier Fremskrittspartiets Anni Skogman.
Brensholmen skole ble vedtatt opprustet allerede i 2012. I 2017 ble det gjennomført en anbudsrunde da det viste seg at de budsjetterte investeringsmidlene var langt fra tilstrekkelig.
I innstillingen til vedtak – som ble fremmet av administrasjonssjefen – ble det argumentert for å øke den kommunale låneramma for å kunne starte byggeprosjektet.
Ingen konsekvenser
Det vil bli fremmet en ny sak om det kommunale investeringsbudsjettet i mars.
Ifølge Jarle Heitmann vil utvidelsen av investeringsbudsjettet ikke få konsekvenser.
– Det er forhåpentlig ingen andre prosjekter som må stå tilbake for å få i gang prosjektet tidligere, sier Heitmann.
– Fattet på feil grunnlag
Høyres Rolleiv Lind mener at det opprinnelige investeringsvedtaket ble fattet på feil grunnlag.
– Det må vi bare innrømme. Tallgrunnlaget var ikke godt nok, og vi fattet et vedtak som ikke var godt nok utredet, sier han.
Lind viste til at det i det første investeringsvedtaket lå an til en kostnad på 120 millioner kroner.
– Når det nå blir over 180 millioner kroner blir det flaut, sier han.
– Litt flaut
Administrasjonssjef Britt Elin Steinveg var enig med Lind.
– Det er litt flaut at vi har lagt fram slike tall. Dog må det nevnes at vi jobber med nye rutiner for å få på plass bedre grunnlag for fremtidige prosjekter, og dette er vi kommet en godt stykke på vei med, sier hun.
