Tirsdag var 160 forskere, ledere, myndighetsrepresentanter og internasjonale samarbeidspartnere samlet i Tromsø for å kicke i gang det seksårige arktiske forskningsprosjektet "Arven etter Nansen".

Prosjektet – der i alt ti forskjellige forsknings- og forvaltningsorganisasjoner deltar – har et budsjett på 740 millioner kroner.

Første samling for samtlige

Prosjektleder er Marit Reigstad, professor i arktisk og marin biologi ved UiT.

– Det er en stor dag. Det er stas å kunne samle alle deltakende forskere og institusjoner til et slikt oppstartsmøte. For mange er det første gangen man treffes, forteller hun.

Reigstad sier at det er første gang samtlige involverte er samlet etter at de fikk de endelige forskningsbevilgningene i fjor høst.

Tverrfaglig og tverrinstitusjonell

"Arven etter Nansen" er et spleiselag mellom de involverte institusjonene – Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet, Akvaplan Niva, universitetene i Oslo og Bergen, samt Meteorologisk institutt. For å nevne de største.

Tanken er at en rekke forskjellige forskermiljøer innenfor vidt skilte disipliner skal samarbeide om å hente inn kunnskap om Arktis.

Det er også knyttet internasjonale samarbeidspartnere til prosjektet.

– Flaggskip i arktisk forskning

– Det er et flaggskip innenfor arktisk forskning i Norge. Prosjektet vil gi oss bedre kunnskap slik at vi kan forvalte våre havområder på en bedre og mer bærekraftig måte, sier Christine Aabildgaard, avdelingsdirektør i Norges forskningsråd.

Forskningsrådet har bevilget 180 millioner kroner – og er også forvalter av ytterligere 180 millioner kroner som er bevilget til prosjektet fra Kunnskapsdepartementet.

– For oss – som er kunnskapsleverandører – er det veldig viktig å kunne hente inn forskningsresultater fra de arktiske områdene slik at vi kan bistå politikerne i å fatte gode vedtak, sier hun.

Viktig for Norge med kunnskap

Å skaffe god nok kunnskap om nordområdene er også viktig for Norge som ledende arktisk nasjon.

– Om vi skal være ledende så må vi også ha den beste kunnskapen om områdene vi snakker om, sier Aabildgaard.

"Arven etter Nansen" har et nokså hårete mål. Enkelt fortalt kan man si at forskerne ønsker svar på hva som skjer med havet og miljøet i Nordområdene.

– Ting endrer seg veldig raskt her oppe akkurat nå, og vi trenger å få vite hva som skjer – og hvorfor, sier Marit Reigstad.

Allerede i sommer vil de første forskningstoktene i regi av "Arven etter Nansen" gjennomføres i Polhavet nord for Svalbard.

Forsinket forskningsskip

– Vi skal på vårt første tokt i midten av juli, sier Reigstad.

Toktene skal skje med hjelp av det nye, isgående forskningsskipet "Kronprins Haakon" som – forhåpentlig – vil bli overlevert Norge før sommeren.

Litt usikkerhet er det dog knyttet til nettopp det. Tidligere i vinter ble det avslørt at skipet var forsinket fra det italienske verftet.

– Vi har imidlertid forhåpninger om at alt skal være klart til vårt tokt i juli. Skipet har kommet til Norge og det gjenstår kun en del små arbeider ombord, sier Reigstad.