Heidi's Bier Bar har nå åpna dørene i Tromsø. På Facebook tidligere denne uka lyste de ut nye stillinger:
«Takk for en helt magisk kveld, vi storkoste oss! Nå er vi kommet for å bli, og trenger flere gode ansatte som kan bli med på å skape den gode stemningen. Kjenner du noen som passer som Heidi eller Anton? Eller kanskje du selv ønsker være en del av det hele?», står det i innlegget over et bilde av seks smilende unge kvinner med dype utringninger.
På nettsiden står stedet beskrevet på følgende måte:
«Våre vertinner og verter er kledd i flotte tyrolerkjoler og lederhosen, og har alltid et smil om munnen når de serverer både tårn og ski ved bordene – hele natten lang! Det er godt humør, festen er vill, og du ser glade mennesker uansett i hvilken retning du vender blikket.»
LES OGSÅ: – Her er det lov å danse på bordene, og det er et stort pluss (for abonnenter)
Rammer unge uten arbeidserfaring
Leder i Kvinnegruppa Ottar, Ane Stø, stiller seg kritisk til stillingsutlysningen.
– Utlysningsteksten skaper sammen med dette bildet en forventning som kunde om at de kvinnelige servitørene skal ha slike drakter med halve puppestellet ute, og som arbeidssøker får jeg forventning om at dette er arbeidsantrekket jeg må ha på meg hvis jeg skal jobbe der, sier hun.
Stø mener at dette kan ramme unge som mangler erfaring på arbeidsmarkedet, og kanskje ikke får seg jobber andre steder.
– Det er ikke sikkert at det bare er topp for folk å gå på jobb i slike klær. Det skal være begrensninger på hva man skal måtte gå med på for å jobbe et sted, og derfor sier arbeidsmiljøloven noe om slike forhold. Man skal ikke måtte bli seksuelt trakassert for å tjene penger, sier hun.
Stø trekker også en linje til metoo-kampanjen:
– Disse klærne legger opp til et arbeidsmiljø som spiller rett inn i metoo-situasjoner, og dét er ikke greit, sier hun.
Integritet og verdighet
Maria Zahlsen i Arbeidstilsynet har sett utlysningen fra Heidi's Bier Bar på Facebook. Hun forteller at arbeidsgiver ikke har hjemmel i lov eller forskrift til å kreve at arbeidstakerne kler seg på en bestemt måte i arbeidstiden, men at de i kraft av styringsretten kan stille visse krav til arbeidstakerne hva gjelder antrekk og kleskode.
– Det finnes imidlertid noen krav som kan stilles til arbeidsgiver dersom ansatte skal gå i bestemte antrekk på jobb. Det ene er at kravet til antrekk må være saklig begrunnet. I tillegg er det slik at antrekket man skal ha på seg på jobb skal ivareta arbeidstakers integritet og verdighet. Krav til antrekk skal ikke være kjønnsdiskriminerende, sier Zahlsen.
Konseptuelt viktig
Fredrik Mygind er regional direktør i Rekom Group, selskapet som eier Heidi's Bier Bar, og vil kun svare på spørsmål via e-post. På spørsmål om det å ikle seg disse kjolene med dyp utringning er valgfritt eller obligatorisk, skriver han at de «er en del av uniformen, og må derfor bæres på jobb». Om de mannlige ansattes kleskode skriver han at de er kledd i tradisjonelle lederhosen og skjorte.
– Ifølge Arbeidstilsynet må arbeidsgiver som ønsker at ansatte skal gå i arbeidsuniform, kunne gi en saklig begrunnelse for dette ønsket. Hva er deres begrunnelse for at kvinnelige ansatte skal gå i disse kjolene?
«Det er konseptuelt en viktig del av Heidi's Bier Bar. Det er samme uniformer i hele Skandinavia».
– Ifølge Arbeidstilsynet skal arbeidsuniformen ivareta arbeidstakers integritet og verdighet. Gjør disse tyrolkjolene det?
«Vi ser ikke noen bevis på motsatte, men derimot ønsker medarbeiderne å få ta dem med hjem og ha privat til temafester og lignende. Det er en uniform som bæres på tusenvis av utesteder i Europa.»
– Hvis en servitør vil jobbe hos dere, men nekter å gå i en slik kjole, får de da ikke jobbe i Heidi's Bier Bar?
«Vi har aldri opplevd en slik situasjon», skriver Mygind.