Midnight Sun Linedance (MSL) ble i helga arrangert på Alfheim stadion.

– Her danser vi like gjerne til vals, pop, latino, rock, ja, egentlig det meste, men også til country. Selv er jeg glad i funk, forklarer Berit Lockertsen i Linedancegjengen i TUIL.

Det stereotypiske bildet av linjedans er nemlig Stetson-hatt og cowboystøver. Gjerne akkompagnert av «Achy Breaky Heart» eller banjo. Det kan vi altså se helt bort fra.

Stor takhøyde for feil

Latteren sitter like løst som feiltrinnene når de påmeldte damene (60 av 62 deltakere er kvinner) øver seg til instruktør Niels Poulsens koreografi.

– Vi har stor takhøyde for å danse feil. Vi bruker å fleipe med at «vi danser ikke feil, det er bare variasjoner». Vi danser først og fremst for vår egen del, fortsetter Lockertsen.

MSL arrangeres for andre gang dette året med deltakere fra hele landet, i tillegg til Sverige, Danmark og Tyskland.

– Slekta mi kommer herfra, men det er ikke mye jeg rakk å se. Det har stort sett vært dansing. Det får jeg nok høre, sier langveisfarende Anne Vogel og smiler. Hun har hatt adresse i Tyskland i 35 år og oppdaget linedance da mannen var stasjonert i Texas.

Trivelige og gode mennesker

Flere dansere iTromsø snakker med omtaler linjedans som lystbetont trim.

– Studier har jo vist at dans er den beste treningsformen. Og i linedance bruker du hodet hele tiden. Da kan man legge vekk tanker rundt familie, jobb og hverdag. Jeg tror det er sunt, sier Lockertsen.

I tillegg til både fysiske og mentale helsegevinster, understreker alle sammen det sosiale aspektet. Det var det som opprinnelig fenget Tommy Jonsson fra Piteå. Sammen med kona kjørte han i ti timer for å delta på MSL

– «Trevliga människor och bra musikk». Det var begynnelsen. Og det er gjengs over for hele miljøet, nesten uansett hvor vi har vært har vi truffet trivelige og gode mennesker, sier Jonsson.

Få danseglade menn

Jonsson er én av bare to påmeldte menn til helgas arrangement, noe som også er helt vanlig for linedance-miljøet. Hvorfor?

– Det er et bra spørsmål! Det er merkelig, men kanskje mannfolkene er redde? Kanskje de synes det er umandig?, spekulerer Jonsson.

Dette er tydelig et spørsmål som også har opptatt TUILs Linedancegjeng.

– Jeg har nok ingen danseglad mann, men heldigvis er linjedans en dans man kan gjøre uten partner, sier Terese Sjøvik som har vært med siden byens første linedance-kurs ble arrangert i 2001.

Da var det Tromsø Swingklubb som arrangerte kurs. Lokalet var ei sliten kantine på gamle Kræmer på Stakkevollvegen.

«U» i TUIL

Men det endret seg da TUIL Arena sto ferdig i 2011.

– Da inviterte TUIL oss med, så nå er vi blitt «Ungdomslaget» i «Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag» – et ungdomslag med gjennomsnittsalder på 47, sier Lockertsen og ler godt.

– Nå har vi nye fine lokaler og danser hver tirsdag. Vi arrangerer nybegynnerkurs, men ikke så ofte. Vi ønsker nemlig også å ta vare på de medlemmene vi allerede har. Derfor møtes vi også utenfor trening og går på besøk til hverandre eller tar oss en bytur.

Selv om de også har vært sosiale, har damene (og de to mennene) fått nok trim denne helga. Det sørget instruktør Niels Poulsen fra Danmark for.

– Han er en stjerne i linedance-miljøet. Det ville vært som at Messi sto på gressmatta utenfor. Å få ham tre år på rad til lille Tromsø er helt fantastisk, sier Lockertsen.

Poulsen er nemlig allerede hyret inn til neste års MSL, til tross for en fullbooket kalender i hele 2019.

– Da jeg kom hit første gang ble jeg overrasket over det høye nivået. De er en liten gruppe med mennesker, men med en glødende lidenskap. Det er unikt, men typisk for linedance-miljøet, sier Poulsen.