I gårdagens iTromsø fulgte vi undervannsbåten «Nautilus» inn til kai i Tromsø. Søndag 9. mars 1931 flagget man langs hele leia for å markere ubåtens ferd, og da «Nautilus» kom til Sydspissen, ble de møtt av den offisielle mottagelseskomité som besto av:
– Havnefogd Høegh, Helmer Hansen, konsulene Sæther og Thiss, samt redaktør Oscar Larsen, ramser «Tromsø» opp 10. august 1931.
I anledning dagen hadde «Tromsø» invitert ubåtens offiserer samt «noen av byens autoriteter og venner av ishavsforskningen» til en enkel, «men helt ypperlig» lunsj på Grand Hotell.
Ishavets by
Redaktør Larsen sto for en nesten panegyrisk (dagens ungdom ville kalt den «klein») velkomsttale som vi hopper over i sin helhet.
Sir Hubert var overveldet av velkomsten og det betydde mye for ham at den fant sted i Tromsø.
– En by som er selve Ishavets by, som huser så mange av Ishavets menn, menn som Helmer Hansen, kjent over den ganske jord fra forskningsreiser i Nordhav såvel som Sydhav.
Helmer Hanssen satt selvfølgelig i salen.
Hensikten med reisen
I talen sin vektla Wilkins, som var kjent for sitt vågemot, viktigheten av ekspedisjonens planlagte vitenskapelige bidrag.
– Det er ikke bare å dukke inn under isen og komme hjem med en historie å fortelle. Hensikten med vår reise er videnskapelige undersøkelser, sa Wilkins som derfor hadde med seg den norske oseanografen Harald Ulrik Sverdrup.
Senere samme kveld var det invitert til folkefest på Alfheim og «til slutt blev det en trengsel som virket nesten trykkende.»
Au revoir, Tromsø
Her fikk Helmer Hanssen sjansen til å gjøre opp for Wilkins vennlige ord i sin introduksjonstale:
– Da han for tre år siden besøkte oss, var det efter en dåd uten like. Idag skal han til å gjennemføre en ferd som ingen har sett maken til. Og det er bare Wilkins og hans menn som kan utføre det de har foresatt sig.
Wilkins besøk i 1928 var sammen med den norskættede flygeren Carl Eielson som omkom under en redningsaksjon i 1929. Hans bortgang ble behørig markert og hele forsamlingen reiste seg da hans navn ble nevnt.
– Jeg vil fortelle om all den aktelse som er vist ham av denne by når jeg skriver til faren og brødrene, spesielt da faren som er fra dette landet, sa Wilkins.
– Og hvis vi bare klare klarer halvparten av det Helmer Hanssen har gjort er vi tilfreds, la han til.
Deretter underholdt «Nautilus’» radiotelegrafist med egenkomponerte låter, blant annet «Wilkins Blues» (eller «Blus» som vår korrespondent skriver) før Alfheimorkesteret spilte den amerikanske og norske nasjonalsang og deretter spilte opp til dans. Tidlig neste dag gikk «Nautilus» fra Tromsø.
– Si ikke farvel, si «au revoir», sa Carl Sæther til Sir Hubert Wilkins. – Au revoir, svarte Sir Hubert.