Juni: Anthony Taylors familiemedlemmer så livredde ut, der de ble ekspedert gjennom flyplassen av ungarske sikkerhetsvakter.
Toppdommeren hadde fått Roma-fansen på nakken under Europa League-finalen kvelden før. Nå haglet flasker, stoler og skjellsord ned over Taylor og familien. Kvelden før sirkulerte det videoer av at Roma-trener José Mourinho i garasjeanlegget på finalearenaen uttrykte sin misnøye med dømmingen.
– Du var en jævla skam i kveld. Det er en skam.
De fleste antok at det var Taylor han snakket til. Mourinho selv hevdet nylig at det var Taylors assistenter og Uefas dommersjef Roberto Rosetti.
Søndag: – Det er så lavt nivå at jeg er helt sjokkert.
Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen var sort i øynene da han snakket med TV 2 etter 4–4 og ett poeng mot HamKam. Han mente at motstanderne ble konsekvent favorisert når det oppsto tøffe dueller etter HamKam-innkast inn i feltet.
– Det går ikke an å kommunisere. Det er helt komplett umulig å kommunisere, for det er en mann som er mye viktigere enn det andre laget her. Det er sjelden jeg henger meg opp i dommerne, men det er en standard som ikke holder, sa Knutsen i intervjuet.
Episodene over er kun to av en rekke tilfeller der profilerte lags trenere har gått knallhardt ut mot dommere den siste tiden. Men det er ikke bare på elitenivå kamplederne får så ørene flagrer.
Nevnte Rosetti møtte Aftenposten og andre medier i Monaco forrige uke. Da slo han alarm om det som nå skjer med dommere i Europa.
Nedgang
Rosettis kroppsspråk på scenen i Monaco var en engasjert italiener verdig.
For nå er det alvor, ifølge mannen som dømte EM-finalen i 2008. Europa mangler mer enn 40.000 dommere for å holde fotballen i gang, fra grasrotnivå til Champions League.
– Uten dommere kan man heller ikke spille kamper, sa Rosetti.
Dommermangel kan påvirke nivået på dømmingen i Champions League og Eliteserien. Det kan også gjøre det vanskeligere å arrangere kamper på grasrotnivå.
Og det er jo selvfølgelig der de aller fleste dommere gjør sine første kamper.
Så hvordan står det egentlig til i Norge?
– Jeg er redd
I Norge har antall oppdrag økt, men også i vårt land har antall dommere sunket de siste årene.
Dagens 2777 dommere er imidlertid kun de som er registrert som kretsdommere. Disse settes primært opp i 13-årsklassen og oppover til toppfotballkamper. Tanken er at de yngre klassene skal dømmes av klubbdommere, personer som har tatt sitt første kurs på dommerstigen.
I disse yngste klassene er det ekstremt mange kamper, og her ligger Norges problem: Vi har ikke nok klubbdommere.
– Det vi ser, er at klubbene ofte må bruke kretsdommere. Da får vi problemer, for de blir utslitt, lei av å få kjeft og «oppbrukt», sier Trond Ivar Døvle, fagansvarlig for dommerutvikling i Norges Fotballforbund.
I Monaco fortalte dommersjef Rosetti om hyppigere tilfeller av trakassering, både verbalt, fysisk og på sosiale medier som viktige årsaker til at færre vil dømme. Han røpet at hans egen nevø er en ung dommer. Det gir stolthet, men også frykt.
– Jeg er redd for hva han kan bli utsatt for, sa Rosetti.
Døvle i NFF ser flere grunner til nedgangen her hjemme. Ikke bare antallet dommere, men også frivilligheten rundt idretten ellers fikk seg en trøkk under pandemien. Noen velger å prioritere andre ting. Samtidig oppfattes hetsen som en viktig faktor.
– Vi sitter på mange konkrete hendelser og opplevelser som underbygger det, i tillegg til statistikk og erfaringer som støtter påstanden. Samtidig er det en logikk i at (unge) mennesker styrer unna oppgaver der de får ufortjente negative tilbakemeldinger, og særlig i form av hets, sier Døvle.
Alle kretsene i norsk fotball har fått penger til å ansette én person som skal jobbe med dommerutvikling. Vedkommende skal hjelpe klubbene med å utvikle dommere i større grad.
Strammer inn
Hetsen kan komme fra foreldre på sidelinjen, andre tilskuere, spillere – og trenere. Også i internasjonal toppfotball har flere stjernetrenere gått hardt ut mot dommere den siste tiden. Forrige sesong måtte Liverpool-manager Jürgen Klopp stå over én kamp da han beskyldte Paul Tierney for å være partisk. Mourinho fikk fire kamper etter Europa League-finalen.
Flere kobler det fotballinteresserte ser på TV-skjermen, til stygge tilfeller i barnefotballen.
– Det er klart at toppfotballen påvirker oss i bredden. Det er mange som ser overskriftene og TV-bildene og tar det med til sin arena, sier Døvle.
Rosetti ønsker å slå hardere ned på hets. Spillere og støtteapparat som hetser eller viser støtende adferd mot dommere, skal ifølge reglene vises ut.
– Nok er nok. Det er tid for handling, sa han.
I Premier League har de denne sesongen senket terskelen for å gi spillere gult kort ved dommerkjeft. Lag risikerer også kort om de samler seg rundt dommerne.
Døvle tror det kan ha en effekt, men at det kun er én bit av totalpakken som må på plass for å bekjempe hetsen.
– I barne- og ungdomsfotballen må trenerne fokusere på laget og utvikling. Dommeren kan de la være. Om treneren går foran og oppfører seg, følger spillerne og tilskuere etter. Det er essensielt. Så må vi i NFF og kretsene ha god oppfølging av dommerne. Vi må bli enda flinkere til å komme med folk som kan veilede og støtte når det er behov for det.
Fotballforbundet ser problematikken i sammenheng med tonen i samfunnet ellers. De vil ta opp kampen mot ordbruken.
– Vi må bort fra ytringer som bærer preg av kommentarfeltene på internett. Vi må se menneskene i de ulike rollene og skape positiv dialog og positive opplevelser. Da får vi mennesker som trives som dommere, og som trives i samfunnet. Fotball er viktig for mange, og for fotballkamper er dommerrollen viktig.